Fleire forsikringsselskap opplever auka pågang frå folk som spør om reiseforsikringa dekker avbestillingar grunna hetebølgene i Europa.
– Nokre av desse har fått råd frå legen sin om å ikkje reise, men vi dekker ikkje slike tilfelle, forklarar kommunikasjonssjef i Gjensidige, Line Marcelius.
Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind Forsikring seier dei dagleg får slike førespurnadar.
Reiseforsikringa dekker avbestilling ved uføresette hendingar, som ved akutt sjukdom, skadar eller dødsfall i nær familie.
Sigmund Clementz i If Forsikring, som også har mottatt fleire førespurnadar dei siste vekene, forklarar at dei ikkje dekker avbestilling ved «for fint» eller «for dårleg» vêr.
Derfor er ikkje den europeiske hetebølga god nok grunn til å få igjen på reiseforsikringa, sjølv om fastlegen rår frå reisa.
Temperaturar opp mot og over 40 grader utløyser ikkje retten til å bruke reiseforsikringa. Her viser ein gradestokk i Spania 38 grader celsius onsdag 19. juli.
Foto: Jon Nazca / Reuters
Ta forholdsreglar, så skal det gå fint
Men er det verkeleg nødvendig å halde seg heime sjølv om gradestokken i Europa passerer 40 varmegrader?
Ikkje ifølge Kristian Løvås, seksjonsoverlege for hormonsjukdommar på Haukeland, og spesialist i indremedisin og hormonsjukdommar.
Seksjonsoverlege Kristian Løvås
Foto: Privat– Er ein frisk, så er jo vi som art konstruert slik at vi kan tole veldig store variasjonar i påkjenningar; også temperatur.
Han forklarar rett nok at risikoen for fleire potensielle farar aukar jo varmare det blir. Enkelte grupper er meir utsette for heteslag enn andre.
– Det bur jo eldre og sjuke menneske i dei områda også, seier Løvås.
Seksjonsoverlegen peiker først og fremst på eldre, folk som brukar mykje medisinar, og nyre- og hjartepasientar som dei mest utsette gruppene.
Er ein i ei av desse gruppene, skal ein ifølge Løvås likevel kome langt dersom ein tar enkelte forholdsreglar.
Reiseselskapa opplever pågang
Reiseselskapa NRK har vore i kontakt med, opplever ikkje at folk i større grad avbestiller turane sine.
Derimot ser dei at nordmenn flest heller ynskjer seg søreuropeisk hetebølge enn duskregn og haustvêr i juli.
Norwegian merkar spesielt auke i bestillingar med avreise kort tid etter bestillinga.
Tui fortel om ein auke på 10.9 prosent i år for perioden 25. juni til 17. juli, noko kommunikasjonssjef i Tui, Adam Györki, omtalar som ein ganske kraftig auke.
Reiselivsekspert Odd Roar Lange trur forklaringa kan vere eit kort reisevindauge på sommaren, og at nordmenn undervurderer kor varmt det faktisk er:
– Mange tenker nok at «det kan ikkje vere så varmt», og så reiser dei likevel. Så er det nok mange som får eit sjokk når dei kjem dit og opplever at 35 til 45 varmegrader er temmeleg ubehageleg.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Apollo fortel om pågang etter spesielt restplassar til Hellas. Ho meiner nordmenn er reisevande, og handterer varmen godt.
Sigmund Clementz i If Forsikring seier dei har opplevd ein auke i talet på folk som ønsker å bruke reiseforsikringa på å sleppe sydenvarmen.
Foto: IfDette støttar Clementz i If Forsikring, som fortel om få medisinske forsikringssaker som følgje av varmen.
Han meiner nordmenn er flinke til å passe på når dei allereie er på plass:
– Det verkar som at nordmenn taklar varmen i Syden godt. Dei er ganske godt førebudde før dei reiser, og tar forholdsreglar når dei er på plass.
NB! Så seint som tysdag 18. juli sende Utenriksdepartementet ut melding til alle norske turistar registrert i Hellas om stor risiko for skogbrannfare grunna høge temperaturar og sterk vind.
