Fjordabåt kom hjem etter 42 år

Godt over 1000 hadde møtt frem for å ønske MS «Sunnhordland» velkommen hjem.

– Det er litt spesielle følelser når båten kommer, sier en rørt Svein Ove Agdestein, en av de mange som kom for å ta imot fjordabåten.

– Dette var jo bybåten som jeg reiste med til byen fra jeg var ganske liten. Det var alltid kjekke turer, sier han.

Kl. 18.00 torsdag kom HSD-båten tilbake i Leirvik på Stord for første gang siden 1974. Klokkeslettet er ikke tilfeldig valgt. I 25 år var det alltid kl.18.00 at den 54 meter lange forbindelsen til Bergen la til kai i Leirvik.

– Dette var vår kontakt med Bergen

I kveld er det åpent skip, og fredag skal skipet døpes på nytt.

– Jeg aner ikke hvor mange som er her. Det må jo være tusenvis, sier en stolt leder i organisasjonen som skal drive veteranbåten, Sigbjørn Framnes.

– Båten var selve livsnerven for folk i Sunnhordland. Alt som skjedde her nede, kom med denne båten. Og nå før den klappet til kai har vi fått vernestatus. Det er vi veldig glade for.

– Dette har jeg ventet på i ni år, sier forfatter og båtentusiast Otto Ersland, som besøkte båten i Finland i 2006 i forbindelse med en bok han skrev om båten for snart ti år siden.

– Båten var Bergens lange finger inn i Sunnhordland. Den gikk fra Bergen kl. 18, var framme i Leirvik kl. 18, før den tok runden rundt her nede og returnerte om natten. Dette var vår kontakt med Bergen, forteller Ersland.

Amerikansk ubåtjeger

Den kjente og kjære fjordabåten stod ferdig i 1943 og har en fortid som amerikansk ubåtjeger før den kom til de sørlige deler av Hordaland i 1949. Da katamaranene på 70-tallet tok over passasjerene til og fra Bergen, ble «Sunnhordland» solgt til Finland.

Der har den gått i cruisetrafikk i kanalene, på innsjøene og sporadisk til Russland, da under navnet «Kristina Brahe».

Nå har lokale entusiaster kjøpt båten og pusset den opp til fordums glans, komplett med HSD-logo i baugen og på skorsteinen.

– Båten var veien ut

– Hva er det med gamle båter her i Hordaland?

– Godt spørsmål. Vi er jo et fylke fullt av fjorder og øyer. Skulle du noe sted, så måtte du ta båt. For meg var båten veien ut, den ene påminnelsen om at det fantes en verden der ute, sier Ersland.

Nå blir båten liggende ved kai ved bussterminalen i Leirvik, lett synlig for alle og enhver.

– Alle som vil skal få se den, lover Sigbjørn Framnes.