Hopp til innhold

Fjerner busslommer for at busser skal få komme først

BØNES (NRK): Vegvesenet mener busslommer er gammeldags og vil at busser skal stoppe midt i veien for å ikke miste plassen sin i køen. – Dette er å designe trafikkfarlige situasjoner, mener NAF.

Kantstopp

SLIK BLIR DET: Busslommer er ut, kantstopp er in. Vegvesenet vil bygge flere slike som setter kollektivreisende først.

Foto: NRK

– Vi ønsker at de som reiser kollektivt skal tape minst mulig tid, forklarer Ståle Furnes, kollektivkontakt i Statens vegvesen.

Han står ved en tidligere busslomme i Bergen som for øyeblikket blir bygd igjen til fordel for såkalt «kantstopp». Der skal bussene ikke lenger svinge ut av veien og stoppe for passasjerer, men stoppe inntil kanten av veibanen.

«Kantstopp» blir nå bygget i flere og flere områder der trafikantenes hastighet beviselig er lav.

– Hovedhensikten er at vi ønsker at flere skal ta buss, og dermed må vi prioritere de kollektivreisende. Her skal biler vente bak bussen slik at bussen ikke mister sin plass i køen, sier Furnes.

Ståle Furnes, kollektivkontakt Statens Vegvesen

BYGGER KANT: – Her skulle holdeplassen oppgraderes, og da ble det billigere å lage kantstopp i stedet. Mange av busslommene er dårlige, forklarer Ståle Furnes, kollektivkontakt i Statens vegvesen.

Foto: Elise Angell / NRK

– Billigere enn å fikse busslommen

I tillegg til at bussen beholder sin plass i køen, mener vegvesenet at «kantstopp» gir en rekke fordeler på veier med lav hastighet.

  • Kortere betjeningstid
  • Bedre komfort for passasjerene
  • Mindre arealkrevende
  • Enklere å drifte og vedlikeholde
  • Billigere å lage

– Rundt 80 holdeplasser i Bergensområdet blir nå oppgradert, og flere steder er det billigere å lage kantstopp i stedet for å utbedre busslommen. Mange av busslommene er dårlige, forklarer Furnes.

Å oppgradere en lomme koster mellom 500.000 og 1 million per holdeplass. Tilsvarende sum for et kantstopp er mellom 350.000 og 500.000 kroner.

– Noen lommer forblir lommer, men en del plasser blir altså lomme nå om til kantstopp, sier Furnes.

– Design av trafikkfarlige situasjoner

NAF er skeptisk til endringene som nå blir gjort.

– Dette å designe farlige forbikjøringer og trafikksituasjoner. Jeg er usikker på om dette virkelig er så uproblematisk som Vegvesenet påstår, sier daglig leder ved lokalavdelingen Bergen og Omegn, Liv Røssland.

Hun mener videoen av den unge gutten som var svært nær ved å bli påkjørt på Gol viser at det fort kan oppstå farlige situasjoner når passasjerene går av bussen.

Ulf Erik Nilsen

PROVOSERT: Ulf Erik Nilsen på Bønes i Bergen, mener Vegvesenet heller burde bruke pengene på andre trafikksikkerhetstiltak enn å fjerne busslommer langs veiene.

Foto: Elise Angell / NRK

Også nabo Ulv Erik Nilsen på Bønes i Bergen frykter konsekvensene. Han blir provosert av vegvesenets argumenter for å fjerne busslommene.

– Forklaringen er at bussene skal spare tid, og at de har problemer med å komme seg ut på veien igjen. Det har jeg aldri sett. Jeg synes pengene kunne vært brukt til andre ting, sykkelveier for eksempel, sier en småirritert Nilsen.

SE VIDEO: Se hvordan det ser ut på to av busstoppene i Fyllingsdalen der lommene er fjernet.

– Bilister viser hensyn

Blant bussjåførene er meningene delte. På den ene siden gjør de nye stoppene det enklere for alle passasjerer, også rullestolbrukere, å gå av og på.

– Vi kommer inntil fortauskanten på en god måte. Det negative er bilene bak som vil forbi på utsiden istedenfor å vente. Det kan det skape farlige situasjoner med folk som går ut i veibanen foran bussen, mener hovedverneombud for sjåførene i Tide, Arne Rasmussen.

Til dette svarer Furnes i Vegvesenet at antallet ulykker ikke har økt der kantstopp er blitt innført tidligere.

– Ser vi at dette skaper farlige forbikjøringer må vi vurdere sperrelinjer, men vi regner med bilister viser hensyn, sier Furnes i Vegvesenet.

Arne Rasmussen

BEDRE FOR PASSASJERENE: Hovedtillitsvalgt for bussjåførene i Tide, Arne Rasmussen, mener de nye busstoppene gjør det bedre å gå av og på.

Foto: Elise Angell / NRK