Fikk sparken etter å ha ytret seg om transpersoner: – Sterke reaksjoner jeg ikke forstår

Hvor går grensen for hva man kan ytre seg om på Twitter? Det skal Hordaland tingrett ta stilling til, i det som er en unik sak om et arbeidsforhold.

I mars i fjor fikk Rianne Vogels sparken fra organisasjonen Papillon etter å ha ytret seg om transpersoner på Twitter.

I etterkant valgte hun å saksøke sin tidligere arbeidsgiver for usaklig oppsigelse.

40 siders dokument med Twitter-ytringer

Vogels var tidligere leder for strategi og økonomi i Papillon.

En organisasjonen som ifølge dem selv har som mål å styrke krysskulturelle, unge mennesker til å stå i egne valg og være en møteplass for nettverksbygging og veiledning.

På dag to av fire i retten ble deler av et 40 sider langt dokument med Twitter-ytringer vist frem som bevis på at oppsigelsen var saklig begrunnet.

I tillegg ble flere av Vogels sine ytringer, samt delinger eller «likes» av andres ytringer, tatt opp.

Vogels har ytret seg i transdebatten. Hun har blant annet ytret seg kritisk rundt hormonell behandling på barn som identifiserer seg som et annet kjønn enn deres biologiske kjønn.

En av tweetene Vogels hadde interagert med beskrev hvordan en «mannlig hallik» ble utnevnt til kvinnerettighetsforkjemper av et amerikansk motemagasin.

Denne ble trukket frem av Papillon sine advokater, som la vekt på at vedkommende identifiserte seg som en kvinne, men likevel ble omtalt som en mann i tweeten.

– Alvorlig for omdømmet

I februar i fjor opprettet Vogels en konto på den kontroversielle plattformen Gettr, som ble lansert i juni 2021.

En av grunnleggerne er Donald Trumps tidligere rådgiver Jason Miller, og plattformen har blant annet presentert seg med at de bekjemper «cancel culture».

Vogels har forklart at hun stort sett begynte å følge kvinner som hadde deltatt i kjønnsdebatten på Twitter, men som hadde blitt utestengt fra plattformen.

Hun publiserte aldri noe selv, og slettet kontoen etter elleve timer.

Papillon fikk likevel et varsel på e-post fra en «Ron Scofield» om at Vogels hadde registrert seg på Gettr, samt skrevet meldinger som latterliggjør transpersoner på Twitter.

Dette varselet var starten på dialogen som endte i oppsigelse.

– Da jeg forsto at ytringene var ekskluderende, gikk jeg inn på at hun representerer Papillon. Vi så på dette som veldig alvorlig for organisasjonens omdømme, forklarte Rezzouk i dag i retten.

Voguels forklarer at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen om ekskluderende ytringer.

Selv beskriver hun ytringene sine slik:

– Stort sett kunnskapssøkende og kunnskapsdelende om dette betente temaet.

– Har du forståelse for at organisasjonen reagerte på ytringene dine?

– Den første følelsesmessige reaksjonen på at det tikker inn et slikt varsel kan jeg forstå. Resten har vært sterke reaksjoner som jeg ikke helt kan forstå, sier Vogels til NRK.

Papillons advokat, Trine Lise Fromreide, holder fast ved at oppsigelsen er saklig begrunnet, og peker på at Vogels aktivitet skader relasjonen til ansatte, brukere og samarbeidspartnere.

– Arbeidstaker har gjennom sin offentlige aktivitet opptrådt på en slik måte som ikke er forenelig med Papillon sin virksomhet som ideell organisasjon.

– Er organisasjonen bekymret for å bidra til en innsnevring av ytringsrommet, når en ansatt sine ytringer ender i oppsigelse?

– Papillon har kun foretatt vurderinger av denne konkrete situasjonen. Ytringsfriheten står også sterkt hos Papillon.

– Kanselleringskultur

Et vitne som Vogels advokater hadde kalt inn fra akademia tegnet et bilde av at stadig flere opplever negative og til tider truende meldinger basert på ytringer i transdebatten.

Selv valgte vedkommende å slette sin egen Twitter-konto, for å slippe tilbakemeldingene.

– Dette er kanselleringskultur, og jeg ser varslingen mot Rianne i samme lys.

Vogels bekrefter til NRK at hun føler seg utsatt for kanselleringskultur.

Et annet vitne som Vogels og hennes advokater kalte inn i dag var den britiske forskeren Maya Forstater.

I 2019 ble det kjent at Forstater ikke fikk fornyet sin arbeidskontrakt på grunn av Twitter-ytringer om at biologisk kjønn er uforanderlig, og dermed om hvorvidt transkvinner kan regnes som kvinner.

I fjor skrev The Guardian at hun vant frem i andre runde i retten.

– Det ble konkludert med at mitt kjønnskritiske syn ikke ødela andre personers menneskerettigheter, men var beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel ni, sa Forstater i Hordaland tingrett.

Artikkelen handler blant annet om at enhver har rett til tankefrihet.

Nå gjenstår det å se hvilket utfall saken i Hordaland tingrett vil få.

Papillon er tydelig på at saken kan få store konsekvenser for dem.

På spørsmål om hva som vil skje dersom de ikke får medhold og må betale saksomkostninger, var Rezzouk tydelig.

– Da vil vi gå konkurs.