Hopp til innhold

Fem år etter «hastemøtet» ventar bygda framleis på svar frå staten

Auka kraftbehov gjer at staten ikkje klarer å halde tritt med søknadsbunken. Kraftutbyggar trur han er «nærare å få pensjon enn konsesjon».

Årdal

ÅRDAL: Industristaden inst i Sogn har tradisjonelt fått kraft frå Luster, og vil ha meir til det grøne skiftet. Men nabobygda ventar framleis på svar frå NVE.

Foto: Hans Smedegård

I januar 2018 vart det kalla inn til ekstraordinært kommunestyremøte i Luster.

Forklaringa var at det hasta å få ei avklaring på om Hydro Energi skulle få byggje ut og modernisere eksisterande kraftanlegg i elvane Fortun og Grandfasta i Sogn.

I tillegg pressa nabokommunen Årdal på. Industristaden inst i Sogn har historisk sett fått kraft frå nettopp Luster.

Kommunestyrerepresentantane i Luster kasta seg rundt, og sa – på eit sett vilkår – ja til planane.

Sidan har det gått fem år, og «hastesaka» er framleis på bordet til NVE, som har ansvaret for behandle konsesjonssøknader.

Det har teke lang tid, seier ordførar i kommunen, Ivar Kvalen (Sp).

NVE seier til NRK at det vil bli gjennomført fleire undersøkingar i løpet av året (sjå under).

Sjølve kraftverket fekk konsesjon i 2020, men spørsmålet om nettilknyting er, som Hydro seier: «krevjande».

John Eckhoff i Hydro legg til:

Generelt er vi opptekne av å korte ned behandlingstida for konsesjonssakene. Det er heilt nødvendig i den kraftsituasjonen vi står i.

Hydro

I januar 2018 vart det kalla inn til ekstraordinært kommunestyremøte i Luster. Bakgrunnen var at Hydro måtte få svar på eit kraftspørsmål.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Eg får pensjon før eg får konsesjon

Ein biltur to timar unna, i Sandane i Nordfjord, går Olav Fuglestrand rundt med ein stille draum om å byggje eit «lite, diskre småkraftverk» som kan forsyne 570 husstandar med straum.

Førebels blir det med draumen.

Fire år etter at NVE var på synfaring i elva har Fuglestrand enno ikkje fått svar frå NVE.

Eg har byrja å forsone meg med at eg får pensjon før eg får konsesjon, seier 59-åringen til NRK, med eit resignert smil.

Olav Fuglestrand

Olav Fuglestrand går rundt med ein stille draum om å byggje eit «lite, diskre småkraftverk» som kan forsyne 570 husstandar med straum.

Foto: Harald Kolseth / NRK

Departementet vil ha eit hurtigspor

Den anstrengde kraftsituasjonen, arbeidspresset og opplevinga av NVE som «ein propp i systemet» var utgangspunktet då dåverande olje -og energiminister Tina Bru (H) i 2021 setje ned det såkalla tempoutvalet til å foreslå tiltak som kan redusere tida som går med på å gje konsesjonar.

Same impuls låg bak då Olje- og energiminister Terje Aasland i fjor bad NVE om å opprette eit «hurtigspor» for å fart på utbygginga av det norske kraftnettet.

Meir utolmodig er ordførar i Vestland fylke, Jon Askeland (Sp), som har teke til orde for at NVE må lære seg å gjere jobben på «maks ti veker».

NVE har på si side varsla at køen vert lengre, og selskap som søkjer konsesjon må rekne med lengre behandlingstid enn før.

Regjeringa må få ut fingeren

I eit forslag til Stortinget tek fire Høgre-representantar til orde for at regjeringa må «vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlinga»

Regjeringa må få ut fingeren. Under korona viste vi at det er mogleg å handle raskt. Vi kan overføre noko av det til kraft- og nettkonsesjonar, seier Bård Ludvig Thorheim (H) til NRK.

Les også: Departementet ber NVE få opp farta med å byggje kraftlinjer

yp_DaMZTBKo
yp_DaMZTBKo

Nye skattereglar og milliardinvesteringar i vasskraft var bakgrunnen for at NVE i fjor varsla at dei vil setje inn meir ressursar å handsame konsesjonar knytt til store vasskraftverk (og prioritere ned mindre vasskraftverk).

Bak vedtaket låg også spørsmål om kraftbalansen og effektbalansen.

Det kjem inn mange saker, og det er mange fleire saker på gang. Då må vi ha ei køordning, forklarte NVE-sjef Kjetil Lund.

NVE har dei siste åra fått ekstra pengar til å styrke avdelingane som behandlar konsesjonssøknader, men mykje står att seier fleire i bransjen som NRK har vore i kontakt med.

Alle peikar på at tida som går med på å i stå i kø verken er akseptabel eller berekraftig (sjå under).

Breimega er no teken i tunnel oppe i Gravdalen og renn til Aursjøen.

  • Vannet er en viktig del av vår historie. Da vi temmet fossene og la elver i rør, la det samtidig grunnlag for bosetting og industri.

Befaring under byggingen av Aursjø.

  • Det skjedde også da Stortinget vedtok full utbygging av lakseelva Aura i 1951 med 82 mot 49 stemmer.
  • Det la grunnlaget for aluminiumsverket Hydro. 
Norsk Hydro.

  • Fabrikken bidro til å øke folketallet og er fortsatt er en hjørnesteinsbedrift i Sunndalsøra.
Aursjøen under bygging og oppdemming. Anleggstida Aura 1950-tallet

  • Det skulle bli en av de største vannkraftutbygginga i landet på den tida.
  • Her fra vannmagasinet på fjellet.
Lite vannføring i elven.

  • På denne tida var behovet for kraft i industrien stort, og det ble lagt mindre vekt på natur og miljø.
  • Det var få eller ingen krav til minstevannføring i mange vassdrag.
Aura Avis 1951

  • Det ble kalt ingeniørkunst i verdensklasse da vannkraftverket ble bygd rundt Aura.
  • Til sammen 35 kilometer lange tunneler ledet vannet til kraftverket i nabokommunen.
I Eira blir det satt ut 50.000 smolt i året.

  • Gradvis forsvant mer og mer av vannet i vassdrag mange steder i landet, også i Aura. Der regnes laksen som tapt i åtte kilometer.
  • I elva Eira, som er en del av vassdraget, setter kraftselskapet ut 50.000 smolt i året.
Kirsti Fagerslett og Per Even går oppover den tørrlagte elvebredden i Aura.

  • Vannkraft har ført til tørre elver, nå kan det bli en endring.
  • Allerede i 1959 vedtok Stortinget at konsesjonene kunne revideres på nytt etter 50 år.
Deler av Aura.

  • I Aura kraftverk fortsetter strømproduksjonen som før og det blir ingen krav til minstevannføring de neste 30 årene heller.
  • I andre vassdrag venter de fortsatt på et svar.

NVE: Gode prosessar tek tid

Seksjonssjef i NVE, Carsten Stig Jensen, seier til NRK at konsesjonssaker råkar mange ulike interesser og at navigeringa i dette villniset av kryssande interesser «kan ta tid»:

Det er derfor viktig at det blir gjennomført gode, demokratiske prosessar der kommunar og andre ramma partar får høve til å komme med innspel gjennom høyringar, synfaringar og møte. NVE skal deretter vege dei ulike interessene mot kvarandre, og dette kan ta tid.

Les også: Sinne og glede over miljøtiltak som rammar kraftproduksjonen

Kirsti Fagerslett.
Kirsti Fagerslett.