– Når vi skriver en bokstav, hører vi lyden av den. Etterpå får vi høre hele ordet. Det er litt rart, men veldig gøy, sier Inghild Valen Lie (6), mens hun ivrig lar fingrene gli over tastaturet og hører resultatet i hodetelefonene.
Ikke alle er like positive til metoden. Skriveforsker Trageton er skeptisk til metoden.
– Jeg er redd det vil føre til et for tidlig fokus på rettskriving og for lite fokus på innholdet i elevtekstene, sier Trageton.
UNGE FORFATTERE: Tobias Sjursen, Inghild Valen Lie og Aksel Vetås Færøy (alle 6) presenterte sine egne bøker under bokslippet på skolen tirsdag kveld.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKKnytter bokstaver til lyder
Hun er en av førsteklassingene på Valestrand skule i Sveio som dette skoleåret lærer seg å lese ved å skrive på data. Metoden kalles «Skrive seg til lesing med lydstøtte», ofte omtalt med forkortelsen STL+.
Skolen er en av få utvalgte som har fått ta i bruk metoden, som skal få barn til å raskere knytte sammen bokstaver og bokstavlyder. Også en skole i Etne kommune er med på prosjektet.
Både rektor Astrid Førsund og kontaktlærer Siv Helen Stølsvik forteller at erfaringene så langt er udelt positive.
– Kan gå ut over det muntlige
SKEPTISK: Skriveforsker Arne Trageton er ikke overbevist om at lydopplesning er positivt.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKPensjonert førsteamanusensis Arne Trageton, som tidligere jobbet ved Høgskolen i Stord/Haugesund, er en av pionerene innen arbeidet med den tradisjonelle STL-pedagogikken.
Han roser Valestrand skule for å la elevene lære seg å lese ved å skrive på data, men er skeptisk til lydstøtten i elevarbeidet.
– Det kan gå ut over elevenes muntlige kompetanse, dersom de sitter alene foran datamaskinen. Da mister de hele den kreative dialogen rundt teksten, som tar for seg både innhold og rettskriving. Jeg mener derfor at elevene heller bør sitte sammen to og to rundt datamaskinen, uten å få bokstavene og teksten lest opp, sier han til NRK.no.
– Motiverer og engasjerer
– Ungene blir motiverte og engasjerte. Data er stor stas og fungerer som en gulrot. Når de har gjort ferdig andre oppgaver, får de lov til å bruke datamaskinen. Metoden er også gunstig for å kunne gi tilpasset undervisning til hver enkelt elev, sier Stølsvik.
En spørrerunde blant elevene levner ingen tvil om den nye læremetoden er svært populær.
BOKSLIPP: Her er noen av bøkene som første- og andreklassingene har laget denne våren. Bøkene er skrevet med STL+-metoden.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK– Det er mye lettere å lære seg å skrive på datamaskin, sier Aksel Vetås Færøy (6).
– Men vi har ikke gått helt bort fra den tradisjonelle lese- og skriveopplæringen. Vi kombinerer de to metodene, noe som ser ut til å fungere godt, forteller rektor.
– Spent på å se utviklingen
Foreløpig er det skolens tre førsteklassinger og ti andreklassinger som er med i prosjektet.
Ettersom førsteklassingene er så få og ennå ikke har brukt metoden et fullt skoleår, tør ikke rektor Astrid Førsund å trekke noen konklusjoner ennå.
– Vi er svært spente på å se utviklingen om noen år, når vi har et sammenlikningsgrunnlag, sier Førsund.
Ber om forskning på STL+
Han mener erfaringene med STL+ må evalueres grundig etter tre år.
– Entusiastiske lærere er veldig bra og viktig, og det kan også føre til gode resultater på den enkelte skole. Men STL+ må følges opp med grundig forskning, som belyser både de sterke og svake sidene ved denne pedagogikken, sier Trageton.
