Fant 14 steinalderboplasser i planlagt boligområde

Arkeologer fra Vestland fylkeskommune har i løpet av våren funnet 14 steinalderboplasser i Vikane på Rongøy i Øygarden.

På stedet er det funnet steinredskaper og avfall som ble liggende da redskapene ble laget for mellom 8000-12.000 år siden.

– Det er alltid en fin opplevelse å gjøre funn fra steinalderen. Det er spesielt kjekt å finne fine bruksgjenstander som noen har laget for så lenge siden, sier arkeolog Robert Stormark.

– Som å gå på skattejakt

Stormark er blant arkeologene som gjorde funnet i Øygarden. Han var på stedet i forbindelse med en områdeplan for boligbygging.

– Vi vet at disse menneskene var nært knyttet til sjøen, og jobbet ut fra dette. Dette er også et område hvor vi vet at det har vært en del aktivitet fra steinalderen. Da var det en ganske høy sannsynlighet for at det dukket opp noe.

Arkeolog Ambjørg Reinsnos har også vært med på undersøkelsene.

– Øygarden kommune vil omregulere området, og da blir det vår jobb å se om det er kulturminner her. Det er som å gå på skattejakt. Vi må tenke oss til hvordan det så ut her i steinalderen. Og vi vet at sjøen lå høyere og da leiter vi etter lune viker på mellom 8 og 20 meters høyde. Her traff vi skikkelig bra på stikkprøvene våre, sier Reinsnos.

– Spesielt stor mengde

Blant gjenstandene arkeologene har funnet er kniver i flint, en meisel i grønnstein og et garnsøkke som trolig er i fyllitt.

Grønnsteinen som meiselen er laget av finnes ikke i området. Arkeologene tror det kommer fra det kjente steinalderbruddstedet på Hespriholmen vest for Bømlo.

Gjenstander og kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Stormark forteller at det ikke er uvanlig å gjøre slike funn, men at antallet boplasser de fant overrasket arkeologene.

– Det som er spesielt her er mengden med boplasser som er funnet på et lite område. Det viser at dette kystområdet har vært et viktig bosettingsområde.

Arkeologen legger til at boplassene også kan ha fungert som annet enn permanente oppholdssteder for menneskene i steinalderen.

– Det betyr ikke nødvendigvis at folk har bodd på plassen. Kanskje har noen av stedene vært et stopp til lunsj, eller kanskje har man fikset på fiskeutstyret sitt.

Kun for et trent øye

Stormark forteller at det er usikkert hva som skjer videre med området.

Fylkeskommunen er nå i en prosess sammen med kommunen og tiltakshaver. De skal ta stilling til om lokalitetene skal bevares eller om bli frigitt.

Selv vet han hva arkeologene håper på.

– For oss som jobber med dette er det jo veldig fint å se at disse miljøene blir liggende, og fortsatt kan oppleves i fremtiden.

Om de gamle boplassene blir liggende, er det likevel vanskelig for de aller fleste å se de historiske funnene.

– Man må nok ha et litt trent øye for å se at det har vært noe der. Så lenge man ikke har lagt til rette for det gjennom skilt, er det veldig vanskelig å se.

Verdens eldste kystlinje

Øygarden er en del av den norske skjærgården, som sammen med en del av vestkysten av Canada har den eldste strandlinjen i verden.

– Vi har et internasjonalt ansvar fordi vi har verdens eldste bevarte marint tilpassede steinaldersamfunn. Tilsvarende boplasser i resten av verden ligger under dagens havnivå.

At Norge har så mye intakt kystlinje er gledelig for arkeologene.

– Det er dette som lar meg holde på med jobben min. Det er veldig gøy at vi fortsatt finner slike mengder med funn. Det viser at selv om vi har funnet mye allerede, så er det fortsatt mye vi ikke kjenner til, sier Stormark.