Hopp til innhold

Europeisk forskningstopp refser Norge: – Satser ikke nok på langsiktig forskning

Presidenten i Det europeiske forskningsrådet (ERC) mener norsk forskning i altfor stor grad fokuserer på umiddelbar effekt. Hun får full støtte av UiB-rektor.

Blodprøver på laben.

GRUNNFORSKNING: Ikke all forskning har et tydelig mål, men kan likevel ha stor betydning i framtida. Den typen forskning er Norge for dårlige til å satse på, mener Maria Leptin.

Foto: Oda Marie Rønning

– Vi må sikre at vi har den kunnskapen vi trenger om ti år, sier ERC-president Maria Leptin til NRK under et besøk i Bergen, hvor hun fikk presentert en rekke forskningsprosjekter som er i arbeid på Universitet i Bergen (UiB).

Leptin sitter på en pengesekk på flere hundre milliarder kroner i budsjettet som gjelder for 2021-202. Dette er midler som er øremerket den mest fremragende forskningen i Europa.

Den sekken kan det blir vanskelig for norske forskere å få tilgang til.

Maria Leptin, president for det europeiske forskningsrådet

Maria Leptin er president for det Europeiske forskningsrådet.

Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK

Etterlyser grunnforskning

Maria Leptin mener at Norge er for dårlige til å satse på såkalt grunnforskning.

– Det er et veldig sterkt øye på finansiere forskning som har en såkalt umiddelbar effekt, som er synlig med en gang, sier Leptin.

Hun etterlyser langsiktig forskning, hvor man ikke nødvendigvis kjenner målet eller hva forskningen vil resultere i.

Noe så betydningsfullt og viktig for menneskeheten som penicillin, ble oppdaget ved nærmest en tilfeldighet.

Forskerne visste ikke da de undersøkte muggsoppen at dette skulle bli til en av de største medisinske funnene i vår tid, nemlig antibiotika.

Antibiotika ble altså oppdaget ved hjelp av det som vi i dag kaller for grunnforskning.

Les også Smerte­stillande har ingen effekt på Nora-Anastasia: – Migrene set meg ut av spel i dagar av gangen

Nora-Anastasia Flagstad

Forskere fra avdeling for farmakologi

Leptin understreker at Norge har gode prosjekter på gang, men at de gjerne er litt kortsiktige.

Foto: Ine Eriksen / Ine Eriksen, UiO

Støttes av universitet

– Uten en prioritering av langsiktig grunnforskning, så vil vi rett og slett ikke lykkes. Det er kunnskapen som er det sterkeste vernet vårt, og sikringa vår av framtida. Så vi deler kritikken til Leptin fullt ut, sier Margareth Hagen.

Hun er rektor ved Universitetet i Bergen, og støtter Leptins utsagn om Norges satsing på grunnforskning.

Å satse på grunnforskning vil styrke Norges beredskap i årene som kommer, mener hun.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

For 50 år siden visste man ikke hvilken betydning for eksempel KI ville ha.

I de siste årene har man derimot kunnet sett det, poengterer Hagen.

– Det er gjerne i ettertid man forstår verdien av grunnleggende forskning, for vi kjenner ikke til utfordringene som vil komme i framtida. Men vi trenger kunnskapen nå som beredskap og som et grunnleggende verktøy.

Les også Ny forskning: Barn med cøliaki får dårligere tenner av melk

Tenner med emaljeskade

– Sterke på å finansiere langsiktig forskning

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel, er uenig i kritikken fra Leptin.

Norge vier mye offentlige penger til forskning hvert år, og er en av de ledende landene i verden på å vie penger til forskning, opplyser han.

– Vi mener fra vår side at vi er sterke på å finansiere langsiktig og grunnleggende forskning.

Han nevner blant annet FRIPRO-utlysningene til Forskningsrådet, som gir penger til de beste forskerprosjektene, uavhengig av hva de er og uten å vurdere nytte.

I tillegg gir Norge støtte til Senter for framifrå forskning, som er en langsiktig støtte på seks til ti år.

Oddmund Hoel

Oddmund Løkensgard Hoel, forsknings- og høyere utdanningsminister.

Foto: Sandra Amalie Lid Krumsvik / NRK

– Vi er godt skodd, men vi må passe på at vi holder opp også den sida av forskninga. For vi er helt avhengig av den frie, forskerdrevne forskninga. Nettopp for å skaffe oss den kunnskapsbasen vi trenger for å løse de store utfordringene vi står overfor, sier han.

Les også Denne «pulsklokka» kan varsle depresjon to veker før anfallet kjem

røyrslemålar

– Europa mister konkurranseevnen

En annen kritikk Leptin kommer med handler om at stormakter som USA og Kina begynner å forbigå Europa på forskning.

Folk liker å si at Europa er ledende innen forskning og utvikling, men er vi ikke.

Leptin trekker blant annet fram eksempler på at både KI og elektriske biler ikke kommer fra Europa, men fra konkurrenter.

Vi mister vår konkurranseevne, sier hun.

Dette er Løkensgard Hoel enig i.

– Nå konkurrerer USA og Kina om å være supermakter på forskning, og Leptin har helt rett i at Europa sakker akterut. Det gjør at hele Europa må komme seg mer i førersetet på flere felt enn i dag.

Helge Hansen har fått kontroll på blodkreften gjennom eit forskingsprosjekt.

Helge vart kreftfrisk gjennom forskings­prosjekt: – Har betydd alt