Eksotisk fugl dukket opp i Øygarden: – Et av de tøffeste bildene jeg har tatt

Anita Nordeide måtte rykke ut til Øygarden da ryktene begynte å svirre om at en eksotisk fugl hadde tatt turen. Men det er lite sannsynlig at den overlever lenge.

Hærfugl i Øygarden 11.11.2021

SJELDENT SYN: Fuglen med den flotte hårpynten har forvillet seg til Øygarden.

Foto: Anita Nordeide

De siste dagene har en rekke fugleentusiaster observert en hærfugl i Øygarden.

Anita Nordeide fikk vite om fuglebesøket via en fugleapp med «innsideinformasjon» og fugleobservasjoner. Da måtte hun straks rykke ut til Nautnes fiskevær, som ligger i Øygarden kommune utenfor Bergen.

Der møtte hun seks-sju fuglefotografer som også ville fått sitt blinkskudd av den eksotiske fuglen.

– Hærfuglen er staselig på hodet med fjærpynten. Den er ganske annerledes enn norske fugler, sier hun.

Hærfugl i Øygarden

LITEN: Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 gram. Dette er omtrent som en trost.

Foto: Anita Nordeide

– Et av de tøffeste bildene

Nordeide er relativt fersk fuglefotograf. Både hun og kjæresten har fuglefotografi som hobby. I forkant hadde de snakket om at det hadde vært stas med en hærfugl i samlingen.

– Dette er et av de tøffeste bildene jeg har tatt av fugler. Det må jeg si, sier hun.

Fuglen var ikke særlig redd mennesker da hærfuglen poserte foran kameraet til Nordeide, men var på et tidspunkt skremt av en katt i området.

Heldigvis kom fuglen seg unna kattedyret da Nordeide var på Nautnes.

Hærfugl i Øygarden

DÅRLIGE ODDS: Ifølge fugleekspert Frode Falkenberg har fuglen dårlige odds for å overleve den norske vinteren.

Foto: Anita Nordeide

– Stor risiko for at den stryker med

Men fuglen har også andre farer foran seg i tiden som venter. Den vil trolig ikke overleve lenge når vinteren kommer for alvor.

Fuglen spiser insekter og larver, og kan overleve så lenge den finner mat.

Men ifølge fugleekspert i fuglekikkerforeningen Birdlife, Frode Falkenberg, vil fuglen trolig ikke overleve de kommende frostnettene.

– Risikoen er stor for at den vil stryke med, dersom den ikke klarer å fylle på fettlagrene sine, sier han.

Frode Falkenberg

SJELDEN: 60 observasjoner er gjort av hærfuglen i gamle Hordaland gjennom tidene, den første i 1881. Den ble skutt. – Rundt århundreskiftet gikk ikke forskerne rundt med kikkert og fotoapparat, men hagle. Det var vanlig å skyte fuglen for å dokumentere funnet, sier Falkenberg.

Foto: Per Vidar Raunholm / NRK

– Omkobling av retningssans

Hærfuglen er utbredt i varmere deler av Europa, Asia og Afrika. Den hekker ikke i Norge, men noen ganger trekker de til Norge når det er varmt. Ifølge Falkenberg blir det observert mellom 20 til 30 individer hvert år.

Men nå er fugleindividet helt på bærtur, mener fugleekspert Alv Ottar Folkestad.

– Det kalles «omvendt trekk». Det er omkobling på retningssansen deres, sier han.

Fuglen kan finne på å trekke sørover dersom den får en ny impuls.

– Det er lite man kan gjøre. I enkelte situasjoner får folk tak i fugler på avveie og tar vare på den, slik at de kan bli sendt med fly sørover. Men i dagens samfunn er det for strenge restriksjoner, som gjør dette veldig komplisert.

– Kan ikke skylde på klimaendringene

Ifølge fugleekspert Frode Falkenberg, kan nok ikke hærfuglen skylde på klimaendringene for «kompassfeilen».

– De mer ekstreme værtypene vi opplever kan påføre fuglene mer uryddighet i sine ordinære trekk ved at de blir blåst ut av kurs, men stigende temperaturer har nok ikke så mye å si i dette tilfellet.