Einar Andreas sit oppslukt i eit spel på mobilen då vi møter han. Med aktivitetar frå klokka 7 om morgonen kan det vere godt med ei lita pause.
– Eg gler meg skikkeleg til å køyre tube etterpå, seier 11-åringen og ser opp frå spelet.
For 15 år sidan starta Røde Kors tilbodet «Ferie for alle», eit tilbod for familiar med økonomiske utfordringar som gjer det vanskeleg å få reist på ferie.
Eit bra opplegg også for dei vaksne
– Det er fint å få treffe andre, komme seg litt vekk og vere sosial. Dei frivillige som jobbar her er veldig flinke, det er heilt perfekt, seier pappa Kjell Arne Eimhjellen.
På leiren får dei treffe nye folk, dei slepp å tenke på matlaging og får prøve nye spennande aktivitetar.
– Det er ikkje berre barna som får utfalde seg på sommarleir. Det er bra for dei vaksne også. Det er ikkje mykje tid til avslapping. Det er mange aktivitetar å bli med på, seier han.
– Betyr mykje
Synøve Sande, trur tilbodet betyr veldig mykje for dei som får vere med, og at dei greier å gjere ein forskjell i livet deira.
– Ikkje alle er så heldige å få reise på ferie. Men no kan også dei fortelje på skulen til hausten at dei har vore på ferietur, seier Sande.
Det er kommunen som sender inn søknadar på vegner av familiar. Denne sesongen har Røde Kors i Sogn og Fjordane måtte seie nei til 31 familiar. På landsbasis hamnar halvparten av alle som søker på venteliste.
LES OGSÅ:
– Vi har alltid eit håp om å få til fleire leirar, men det er rett og slett ikkje kapasitet til det, seier Sande.
Tid for tube
11-åringen tar av seg jakka, lua og sokkane. Ein av dei 30 frivillige som er med på å drifte leiren, tek på han redningsvesten. Etter ei rask innføring i korleis ein gir teikn for mindre eller meir fart, er han klar.
– Eg skal gi full gass. Eg har køyrt tube fleire gonger før, og gjer det uansett kor kaldt det er, seier Einar Andreas Eimhjellen.
– Du kjem til å bli litt våt i rumpa, seier Aslaug Eide som styrer båten med 50 hestekrefter.
– Det blir pappa sin feil om eg blir sjuk, ettersom han tok meg med hit, seier han og ler.
– Den støyten får eg heller ta, svarar Kjell Arne Eimhjellen med eit smil.