Hopp til innhold

Dette taket kan hindre flom i Bergen

JEKTEVIKEN (NRK): Regn har Bergen mye av, og mer skal det bli i årene fremover. Derfor mener ekspertene at vi må bygge flere grønne tak som dette.

Dette huset bruker regnvannet på en helt ny måte. Derfor mener ekspertene at vi må bygge flere grønne tak.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Renovasjonsselskapet BiRs nye ny bossug-sentral i Jekteviken i Bergen er en nyvinning. Avfallshåndteringen blir enklere, men bygget har også flere praktiske miljøfunksjoner, som du kan se av NRK-videoen ovenfor.

Grønne hus er høyaktuelle fordi:

  • Det regner mer og kraftigere enn før.
  • Norge får 18 prosent mer nedbør innen år 2100.
  • Plantene som dekker huset renser luften.
  • Huset er del av et kretsløp som samler tusenvis av liter overskuddsvann.
  • Renser luften for svevestøv og regulerer temperaturen.
  • I stor skala kan de redusere de verste flomtoppene.
BiRs nye bossug-anlegg i Bergen

GRØNT BYGG: Dette huset i Jekteviken i Bergen sentrum samler opp regnvannet på en helt ny måte.

Foto: FM Gruppen / NRK

LES OGSÅ: Her er Bergens nye «bosspann»

Forsinker avrenningen

– Grønne tak har utvilsomt noe for seg. Ikke bare ser det pent ut for dem som er posisjonert slik at de kan se taket. Takene bidrar til å forsinke avrenning av regnvann og selve vegetasjonen bidrar med sitt i CO₂-regnskapet, sier statsmeteorolog og NRK-værmelder John Smits.

Fra år 1900 til 2014 har årsnedbøren i Norge økt med 18 prosent.

De kraftigste regnskyllene vil øke i hyppighet og intensitet.

John Smits, statsmeteorolog

Smits understreker at det må svært mange tak til før CO₂-effekten blir av noen særlig betydning. Først da er det mulig å skape en lokal effekt.

– Det vil nok variere en god del hvor mye nedbør et tak kan samle opp og så porsjonere ut gjennom pen og rolig avrenning. Hvor mye regnvann et tak utsettes for vil være avhengig av hvor i landet man er og hvilken årstid man er inne i, fortsetter Smits.

John Smits

FORKLARER: – Grønne tak har utvilsomt noe for seg. Takene bidrar til å forsinke avrenning av regnvann og selve vegetasjonen bidrar med sitt i CO₂-regnskapet, sier statsmeteorolog og NRK-værmelder John Smits.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Mer ekstremnedbør

I fremtiden forventes nedbøren å øke ytterligere, om lag 18 prosent på landsbasis frem til 2100 sammenlignet med perioden 1971–2010. Også antallet dager med høy nedbørintensitet på kort tid (styrtregn) ventes å doble seg. Regnintensiteten forventes å øke med 19 prosent frem til 2100.

– Kort oppsummert betyr dette at Norge, både det som er dekket av tak og resten landet, har opplevd en betydelig økning i nedbøren de siste 100 år, og at denne vil fortsette. Samtidig vil de kraftigste regnskyllene øke i hyppighet og intensitet, sier NRK-meteorologen.

Tallene hans er i stor grad hentet fra den ferske rapporten Klima 2100.

Køprising og elsykkel

POSITIV: Grønne tak kommer vi til å se veldig mye av fremover, tror Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Må gjødsles

– Vi er positive til å bruke mer av regnvannet og integrere dette med grønne vekster og organiske byggmaterialer. Slike løsninger kommer vi til å se veldig mye av fremover, sier Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland.

Naturvernforbundet liker tanken om grønne tak der man har en stor flate som kan fungere som fordrøyningsbasseng, og forsinker at nedbøren kommer ut i overvannssystemet.

– En utfordring er at det er lagt opp til kunstgjødselbruk som ikke er organisk og som skaper klimagasser. Vårt tips er å tilrettelegge for andre gjødslingssystemer, sier Skogland til NRK.

Naturvernerne mener det er viktig å la myrer og naturområder bli stående som nedbørsbuffere.

Nå vil politikerne i Oslo ha flere grønne tak over hovedstaden.