Derfor er snørekordene helt i tråd med klimaendringene

Det har vært en lang vinter i Nord-Norge. Den startet tidlig med enorme snømengder i november, og så har det bare ballet på seg jevnt og trutt, uke etter uke, måned etter måned. Stor spenning var knyttet til om vinteren 2020 ville bli en gjentakelse av den myteomspunnede 97-vinteren, for dette måtte jo være rekord!

Helt dit kom vi ikke i Tromsø med 169 centimeter snø på Vervarslinga i Nord-Norge 6. april, selv om dette er mer snø enn det har vært på 20 år. Men på Ystnes i Finnmark var snødybden på 280 centimeter den 1. april. Det er den høyeste stasjonsmålingen som er observert i Finnmark noensinne, og den høyeste snødybden som noen gang er målt i lavlandet i Troms og Finnmark. Og selv om vi har gått inn i mai måned, er det fortsatt godt over en meter snø flere steder.

Skiføret har vært lunkent i lavlandet i Sør-Norge, men i fjellet har det også vært rikelig med hvit nedbør. Bilder av flere meter høye brøytekanter og hytteområder hvor bare pipa kan skimtes har sirkulert.

Så hva er det som skjer? Selv om ikke èn vinter kan si så mye om et globalt klima i endring, burde vi vel ikke slå snørekorder dersom den gjennomsnittlige temperaturen stiger? Vinteren jeg opplever skal jo minne mindre og mindre om mine besteforeldre og oldeforeldres vintre, ikke overgå dem?

Jo! Og det er her det er lett å bli forvirret: Høyere temperatur betyr ikke nødvendigvis mindre snø. Tvert imot!

For det er ikke et spørsmål lenger - temperaturen stiger. Vinteren har blitt kortere de siste 30 årene, og vil fortsette å krympe. Det er også den stigende temperaturen som gir oss forklaringen på hvorfor det allikevel kan bli mye snø. Den er nemlig koblet til hvor fuktig luften kan være.

Fysikken er slik: Varmere luft klarer å holde på større mengde fuktighet. Det betyr at mer fuktighet blir tilgjengelig i lufta, slik at det blir mer nedbør når nedbøren først faller. Og når temperaturen er lav nok, vil nedbøren komme som snø, selv om temperaturen kanskje er nærmere null enn den ville vært uten klimaendringene.

Kjøligere områder, som i fjellet og i Nord-Norge, er temperaturen fremdeles såpass lav at det skal mer oppvarming til før temperaturen i snitt bikker 0 grader. I disse områdene kan vi derfor oppleve å få mer snø enn tidligere, frem til den økte nedbøren gradvis går over til å falle som regn når temperaturen øker ytterligere.

«Klima i Norge 2100»-rapporten oppsummerer dagens klima og klimautviklingen i Norge hittil. Der har forskere kommet fram til at i enkelte fjellområder er det ventet en økning i maksimal snømengde, helt til slutten av dette århundret.

Derfor, til dere som bor i Nord-Norge eller i fjellet: Det vil nok ikke være en dårlig investering å skaffe seg en god snøskuffe først som sist.