Under fjellet Løvstakken i Bergen ligger drikkevann lagret i flere kilometer lange vanntunneler.
Få mennesker har tilgang til rommet under fjellet.
Herfra går drikkevann rett ut til flere tusen husstander i Bergen, der vannet tappes ut og drikkes.
Likevel har ikke anlegget blir renset siden vanntunnelen ble bygget.
Grunnen: Fjellet er usikret, og kan falle ned.
– Man kan ikke slippe folk inn og derfor har de ikke vært rengjort, sier daglig leder Frank Mohn i W. Giertsen AS.
Suger opp bunnslam
Flere selskaper har gått sammen og utviklet en helt ny vannrobot, som skal rense vanntunnelen for første gang.
Roboten kan tas i bruk aller steder der drikkevann lagres i vanntunneler.
Den beveger seg lydløst i sakte tempo innover i vanntunnelen. På veien suger den opp bunnslam, som har fått grobunn gjennom mange år.
Det som skjer her, er viktig. Om det får ligge lenge, kan det utvikle seg bakterier i drikkevannet.
Bergen kommune så behovet for å rense vannbassengene for flere år siden. Men teknologien de trengte, fantes ikke.
– Vi ville få bort det som ikke har noe med drikkevann å gjøre, sier driftsingeniør Tor-Arne Torsvik i Bergen Vann.
Skapte etterspurt teknologi
Vanntunnelene i Norge ble laget for at de kunne tappes ned for og renses «for hånd». Men vi bruker mer vann enn tidligere.
Derfor ble det vanskelig å stenge av anlegget, uten at det ville gått utover vannforsyningen til innbyggerne.
Veien fra tanke til teknologi, har vært lang. Først måtte vannroboten utvikles.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har etablert programmet Innovative Anskaffelser.
Programmet skal stimulere til innovasjon og verdiskaping.
For fem år siden koblet de sammen Bergen kommune med næringslivet. Gjennom en utlyst konkurranse, tiltrakk de seg nye løsninger på problemet.
Løsningen kom fra oljebransjen.
Vil utfordre menneskehjernen
Resultatet ble en vannrobot, som er den eneste av sitt slag i verden. Den er allerede tatt i bruk for å skal rense flere vanntunneler i Bergen.
– Nå har vi minsket risikoen for vannbårne sykdommer, sier Torsvik.
Innovasjonspådriver Stig Bang-Andersen mener at deres kobling bidro til at behovet ikke druknet.
– Menneskehjernen er laget for å komme med løsninger veldig fort. Vi vil at flere skal tenke på hva de vil oppnå, fremfor hva de skal ha.
Lignende teknologi kan også tas i bruk i avløpssystemer.