Sidan 2009 har det gått jamt nedover med eksamensresultata i matematikk.
I 2009 fekk 49 % av elevane i Noreg karakteren 4 eller betre til eksamen i skriftleg matematikk. I 2013 fekk derimot berre 36.9 % av elevane karakteren 4, 5 eller 6. Det er ein nedgang på litt over 12 prosentpoeng på fire år.
- LES OGSÅ:
Har gått ned nesten ein halv karakter på fire år
Elevane i Sogn og Fjordane har lenge scora betre enn landsgjennomsnittet i dei fleste fag – også i matematikk – men i år fekk berre 44,6 % av elevane som kom opp i matematikk i fylket karakteren 4 eller betre.
Det er ein drastisk nedgang sidan 2009, då litt over 55 % kunne skilte seg med karakterar i den øvre delen av karakterskalaen.
Fleire einarar og færre seksarar
Lærar og sensor i matematikk, Berit Grue, merkar at eksamensresultata blir dårlegare.
– Det blir fleire og fleire einarar og færre og færre seksarar, fortel ho.
Det er i tråd med tala til Utdanningsdirektoratet. I Sogn og Fjordane fekk 2,5 % karakteren 1 i 2009. Fire år seinare er talet mangedobla. I år fekk heile 10,3 % fekk den lågaste karakteren til eksamen.
På landsbasis fekk 5,1 % karakteren 1 i 2009. I år fekk over dobbelt så mange, heile 11,7 %, den lågaste karakteren i skriftleg matematikk.
Ser ein i andre delen av skalaen fekk 4,8 % karakteren 6 i 2009.
I år kunne berre 1 % av tiandeklassingane i Sogn og Fjordane som kom opp i matematikk smykke seg med den gjævaste karakteren, mot 2 % på landsbasis.
Uroa kunnskapsminister
– Regjeringa er veldig bekymra for at matematikkresultata blir dårlegare, seier Torbjørn Røe Isaksen. Kunnskapsministeren fortel at regjeringa vil gjere ei kraftsatsing i realfag og blant anna vidareutdanne lærarane i matematikk.
Han trur ikkje at løysinga er å heve krava for å kome inne på lærarutdanning, slik som Høgre lova i valkampen.
– Då risikerer me å ikkje få nok lærarar, hevdar Isaksen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kunnskapsministeren seier at Noreg vil gå ei mørkare framtid i møte om trenden ikkje snur.
– Konsekvensen er i verste fall at me blir nøydd til å importere meir og meir arbeidskraft. Noreg er eit land som er bygd på realfag, seier Isaksen.
Han trur i verste fall at me ikkje kan halde fram med arbeidet med å finne ei løysing på klimakrisa og å utnytte naturressursane våre.
Veit ikkje kva det skuldast
Forskar ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UIO, Ole Kristian Bergem, veit ikkje kva den negative kurven kan skuldast.
– I utgangspunktet er det vanskeleg å seie om dette skuldast at elevane har vorte svakare eller at eksamen er vanskelegare.
Matematikklærar ved Halbrend skule i Førde, Berit Grue, meiner at eksamensoppgåvene har vorte vanskelegare. I tillegg har det kome fleire kompetansemål, men det er ingenting som er teke vekk.
– Elevane får ikkje tid til å fordjupe seg nok.
Grue legg til at elevane må vere klare over at matematikk er eit fag der dei må trene.
– For å bli gode i matematikk så må dei trene på lik linje som om dei skulle bli gode i fotball.