Hopp til innhold

Candy fra Bergen blir bedt om å pelle seg ut av Norge

I dag er det demonstrasjoner mot rasisme i flere norske byer. – Rasisme finnes også i høyeste grad i Norge. Vi må tørre å ta de ubehagelige samtalene, sier Candy Veronica Jabateh (22).

Candy Veronica Jabateh

FÅR SEX-FORESPØRSLER: 22 år gamle Candy fra Bergen er blitt vant til ubehagelige konfrontasjoner på grunn av hudfargen hennes. På by'n er det ikke uvanlig at hvite norske menn ønsker å kjøpe sex av henne.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Vi liker å tro at Norge og andre europeiske land er mye bedre enn USA når det gjelder rasisme. Men det fins her også, og ting kan skje dersom vi lukker øynene for rasismen, sier hun.

22-åringen fra Bergen er født i Elfenbenskysten og har bodd i Bergen siden hun var fire år. Hun snakker kav bergensk og har spilt eliteseriehåndball for Fana.

Men når hun og pynter seg og går på by'n, kommer eldre menn bort til henne på gaten og spør om å få kjøpe sex.

– Har opplevd rasisme siden jeg var liten

Candy opplever også at fremmede kommer bort til henne på bussen, kaller henne «naver» og ber henne pelle seg ut av Norge.

– Jeg har opplevd rasisme helt siden jeg var liten. På skolen ble jeg holdt utenfor. Ting endret seg først da jeg begynte å spille håndball og de andre så at jeg var god. Da var jeg plutselig god nok. Etter det snakket folk annerledes til meg og jeg fikk venner, forteller hun.

Fredag skulle det holdes demonstrasjoner i Bergen, Oslo og Skien til støtte for «Black lives matter»-kampanjen som har oppstått etter at George Floyd ble drept under en pågripelse av politiet i Minneapolis i USA 25. mai.

Det skjer samtidig som flere, blant andre Bergens Tidende på lederplass, tar til orde for et endelig oppgjør med rasismen også i Norge.

NRK har snakket med flere som hadde tenkt å møte opp på demonstrasjonen i Bergen for å sette fokus på rasismeproblemet - ikke bare i USA, men også her hjemme. De er nordmenn med brun hudfarge, men alle forteller at de blir betraktet som «utlendinger».

Christian Olowo

OPPLEVER MUSLIMHETS: Christian fra Flaktveit i Åsane får stadig slengt dritt om islam og må svare på om han spiser svin, til tross for at han ikke er muslim.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Fikk skryt for at han snakket bra norsk

– Jeg er utlending helt til jeg åpner munnen. Jeg har til og med opplevd å få skryt for at jeg snakker så bra norsk, forteller Christian Olowo (40).

Han er ekte åsanegutt, bergenser på sin hals og brun i huden.

40-åringen forteller at hudfargen aldri var noe problem blant kompisene hjemme på Flaktveit. Derimot bød det på problemer da han begynte å date.

– Jeg hadde en ungdomskjæreste som ikke ville ta meg med hjem til foreldrene fordi de var rasister. Hun hadde jo ikke samme holdninger som dem, men samtidig var hun flau og turte ikke konfrontere dem. Da skjønte jeg fort at hun ikke var den rette for meg, forteller Olowo.

Det er bare noen dager siden den tidligere «Anno»-deltakeren ble kalt «din jævla utlending» av en tilfeldig forbipasserende kvinne.

Han har også opplevd at lett berusede unge kvinner har snakket til ham på tullearabisk og ropt «Allahu akbar» etter ham.

– Etter terrorangrepene 11. september 2001 merket jeg at hudfargen min ikke lenger bare gjør meg til utlending, jeg er muslim. Folk spør om jeg kan spise svin og slenger dritt om islam, forteller 40-åringen.

– Hvordan opplever du møter med nye mennesker?

– Jeg føler jeg hele tiden må bevise noe. At jeg er god nok, at jeg er norsk nok. Ikke minst må jeg alltid fremstå som positiv. Hvis jeg gjør eller sier noe dumt, vil det gå ut over alle andre fargede. Det plager meg virkelig.

Anine

– VIKTIGE PROTESTER: Anine fra Oslo mener aksjonene i etterkant av drapet på George Floyd skiller seg fra tidligere protester. – Noe er annerledes denne gangen, mener hun.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Vi er fremdeles «de andre»

Den samme opplevelsen har Anine (32). Hun er født og oppvokst i Oslo, men har bodd i Bergen de ti siste årene. Hun har norsk mor og far fra Gambia. På grunn av tidligere opplevd hets ønsker hun ikke at etternavnet hennes skal være med i denne artikkelen.

– Vi har enda ikke kommet til det punktet hvor det er akseptert at en norsk person kan se ut som meg. Vi er fremdeles «de andre». Det er som om vi er på besøk. Det er derfor det er så lett å be oss dra tilbake dit vi kommer fra, sier Anine.

Nylig opplevde hun at en beruset hvit ung mann gikk ut av kompisgjengen og kom rett bort til henne og en venn som også er brun i huden. Mannen stirret aggressivt på dem begge på kloss hold, før han forlot stedet uten et ord.

Noen sekunder etter kjente de lukten. Mannen hadde fjertet på dem.

– Det var som om han hadde spyttet på oss. Det var ydmykende, nedverdigende og dehumaniserende.

Anine forteller at det for henne har vært stor forskjell på graden av rasisme i Oslo og Bergen.

– Jeg trodde Bergen var som Oslo, bare mindre. Men slik var det ikke. Bergen er mindre flerkulturelt og ligger sånn sett litt etter. Da jeg flyttet hit, gikk jeg fra å oppleve rasisme sjeldent til mer hyppig. I Oslo går folk ut fra at du er norsk. Slik er det ikke her, sier hun.

Oppfordrer til å snakke om rasisme

Leila Rezzouk Rossow er daglig leder i organisasjonen Papillon Bergen, som fungerer som en møteplass for unge med flerkulturell bakgrunn. Hun er også en av grunnleggerne av Support Not Protect.

– Det fins rasister i Norge, og det må vi tørre å snakke om, sier Rossow.

– For bare noen dager siden ble en norsk-somalisk jente på 15 år spyttet da hun gikk av bussen i Bergen sentrum. Mannen som spyttet var en voksen norsk mann. Hvor kommer sånt fra? For meg er det helt umulig å forstå

Også Candy Veronica Jabateh mener det er viktig å ta de ubehagelige diskusjonene. Hun måtte gå flere runder med seg selv, familie og venninner før hun sa ja til å snakke med NRK om dette temaet.

– Alle vet om rasismen, men det er et veldig følsomt tema. Men noen må snakke om det. Vi må være våkne, hjelpe hverandre og snakke ut. Dersom vi bare lukker øynene, kan det som skjer USA skjer her også.

– Noe er annerledes denne gangen

Demonstrasjoner og opptøyer etter vold mot svarte i USA har skjedd tidligere, ikke minst etter Rodney King-saken i Los Angeles i 1991. De siste årene er stadig flere overgrep blitt dokumentert og gjort kjent for offentligheten på grunn av lettere tilgang på kamera gjennom mobiltelefonen.

– Før slapp man unna med mye. Nå blir det filmet og kommer ut i media. Det har stor påvirkningskraft, sier Candy.

– Det som skjer nå er veldig viktig, og jeg føler det er annerledes denne gangen. Protestene brer om seg, helt til Norge, og også hvite deltar i demonstrasjonene. Å skape forandring vil ta tid, og jeg er ikke sikker på at vi vil få slutt på dette i nær fremtid. Men jeg tror vi kan komme langt gjennom det vi ser nå, sier Anine.