Brøt ikke loven da de plasserte «Amalie» hos fremmede

– Vi var villige til å kaste det vi hadde i hendene og gå hjem og ta ansvaret for henne, sier «Amalie» sin farfar.

I all hast ble «Amalie» skilt fra foreldrene og plassert hos fremmede, uten at barnevernet undersøkte om det var andre i familien som kunne ta seg av henne. Hun kom aldri hjem igjen. I høst fylte hun fire år.

• LES OGSÅ: Barnevernet tok «Amalie»

Barnevernet skal etter loven alltid kartlegge om noen i barnas egen familie eller nettverk kan ta seg av dem, før de plasseres hos fremmede.

Først tre måneder etter akuttvedtaket, fikk besteforeldrene til «Amalie» møte barnevernet til samtale.

Lovpålagt plikt

Både norsk og internasjonal forskning viser at barna klarer seg bedre hvis de får vokse opp hos egen slekt.

Siden 2004 har barnevernet hatt en selvstendig plikt til alltid å vurdere familieplassering, også om ingen familiemedlemmer selv tar initiativ til det.

Plikten gjelder også i akuttsaker.

Etter NRKs omtale av "Amalie"-saken, åpnet fylkesmannen i Hordaland tilsyn med om barnevernet i Bergen har oppfylt denne plikten.

• LES MER OM: Les alt om «Amalie»-saken

Ikke rus, vold eller vanskjøtsel

Det var i januar 2012 barnevernet gjorde akuttvedtak og plasserte den lille jenten i et fremmed beredskapshjem.

Hun var aldri offer for rusmisbruk, vold, overgrep eller vanskjøtsel i hjemmet. Men foreldrenes psykiske omsorg var ikke god nok, mente barnevernet, og fikk medhold i fylkesnemnda.

Fylkesmannen fører ikke tilsyn med selve grunnlaget for akuttvedtaket.

– Det vi skal ta stilling til, er om barnevernet har oppfylt sin plikt til å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kunne velges som fosterhjem ved akuttplasseringen, sa Øystein Breirem Jacobsen hos Fylkesmannen i Hordaland da tilsynet åpnet.

• LES OGSÅ: Stadig færre fosterbarn får bo hos slektninger

Ikke dokumentert

Nå har tilsynet avdekket at barnevernet i Bergen ikke kan dokumentere noen slik vurdering i denne saken, før akuttvedtaket.

Fylkesmannens konklusjon er likevel at barnevernet ikke har brutt loven.

Ifølge barnevernet gjorde de en intern «vurdering» av besteforeldrene, uten å snakke med dem, og uten at vurderingen ble nedskrevet noe sted, hverken i barnets journal eller i selve akuttvedtaket.

Fylkesmannen legger likevel til grunn at vurderingen har funnet sted, selv om den ikke kan dokumenteres, og mener loven dermed ikke er brutt.

– Ikke godt nok for barna

Jussprofessor Mons Oppedal mener konklusjonen ikke ivaretar barnets menneskerettigheter.

– Hvis dette var nok til å ivareta lovkravene, så gir ikke loven barna godt nok vern, sier Oppedal. Han minner om at menneskerettighetene også gjelder som norsk lov.

Menneskerettsdomstolen har i flere avgjørelser har vært sterkt kritisk til at spedbarn skilles fra familien sin, uten at alle andre alternativer er grundig nok undersøkt.

– Det å skille et nylig født barn fra familien sin er en beslutning det er vanskelig å gjøre om. Det er nettopp derfor menneskerettsdomstolen stiller ekstra strenge krav i disse sakene, sier jussprofessor Mons Oppedal.

Hverken fylkesmannen eller barnevernet vil kommentere saken.