30 dekar matjord ble ødelagt – kommunen kan ha brutt loven

Bergen kommune kan ha brutt jordloven da de sanerte en gammel bossplass under jordene til bonde Frode Bergo Larsen i 2020.

Jorda ble ødelagt og ubrukelig etter saneringen.

– Slik som saken fremstår nå, ser det ut som de har brutt jordloven, sier Bjørn-Harald Haugsvær, fungerende landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Vestland.

Uttalelsene kommer etter en befaring på eiendommen i Arna i juni.

Larsens matjord skal tilbakeføres til samme kvalitet som det hadde før saneringen av bossplassen ble gjort, ifølge jordloven paragraf ni.

Bergen kommune har allerede brukt 55 millioner kroner på å innkapsle bosset på eiendommen av miljøhensyn. Nå kan det fort bli dyrere.

Bonden sier at han føler seg hørt:

– Det var veldig greit å få støtte i det synet jeg har hatt i over to år, og har forsøkt å dokumentere med rapporter overfor Bergen kommune. Jeg har følt at jeg ikke har blitt hørt eller trodd, sier han.

Bergen kommune har blitt forespeilet Haugsværs uttalelser, men ønsker ikke å kommentere saken før svarfristen løper ut 1. september.

Aksepterte forlik på 4,2 millioner kroner

Arealet har vært klassifisert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO) som fulldyrket jord siden 1979.

Da NRK besøkte Larsens gård i april, viste han imidlertid frem 30 dekar med grus og stein der det skulle ha vært frodig.

To år tidligere hadde kommunen avsluttet sitt arbeid med å sanere den gamle bossplassen under jordet hans

– Her er det ingenting som vokser. Så halvparten av driftsgrunnlaget mitt har kommunen tatt fra meg og ødelagt, har han tidligere sagt til NRK.

Bonden mente det ville koste mellom 20 og 30 millioner kroner å få tilbake matjorden, men aksepterte likevel et forlik på 4,2 millioner kroner i erstatning fra kommunen i april.

– Det er med en bismak. Det oppleves som avlatspenger, sa han etter forliket ble akseptert.

Thor Haakon Bakke (MDG), miljøbyråd i Bergen, omtalte saken som «vanskelig»

Det ble altså ikke punktum i saken.

Statsforvalters rapport: – Ikke lenger fulldyrket jord

Statsforvalterens befaring resulterte i en fersk rapport som NRK har sett. Der kommer det frem at jordet til Larsen ikke lenger kan klassifiseres som jordbruksareal.

«Grunnforholdene gjør at arealet ikke lenger tilfredsstiller kravene som fulldyrket jord i AR5. Arealet kan heller ikke klassifiseres som overflatedyrket jord eller innmarksbeite og kan dermed ikke regnes som jordbruksareal».

Dette er altså brudd på jordloven og et kan resultere i et krav om at kommunen skaffer matjorden tilbake, ifølge Haugsvær.

– Hvis grunneieren fremdeles ønsker jordbruksareal, så må det gjennomføres tiltak og fylles på med nye masser slik at dette arealet kan bli brukt som jordbruksareal igjen. Da forventer vi at det er tiltakshaver som har det ansvaret, altså Bergen kommune, sier han.

I første omgang ber Statsforvalteren Bergen kommune, Asplan Viak AS og bonde Larsen redegjøre for sitt syn på saken. Svarfrist er satt til 1. september.

Statsforvalteren er skuffet over kommunen

Hvor mye det kan koste å skaffe tilbake matjorden, har ikke Haugsvær er formening om så langt.

– Det har vi ikke noen tanker om per i dag. For oss så er det slik at matjord har en verdi utover dagen i dag eller året i år. Matjorden er der for at vi kan produsere mat gjennom generasjoner og her har man på kort tid ødelagt dette for muligheten til å produsere mat både i dag og for fremtiden, sier han.

Haugsvær sier at befaringen var skuffende:

– Vi er kanskje mest opptatt av den manglende prosessen i Bergen kommune, sier han og fortsetter med:

– Det er en stor kommune med mange ulike etater, der det ser ut som flere av dem ikke har snakket sammen eller visst om hverandres vedtak. Dette må ryddes opp i, sier Haugsvær.

– Vi vil kommentere saken i tilbakemeldingen vi vil gi på rapportutkastet innen 1. september, sier avdelingsleder Geir Haveraaen i Bymiljøetaten i Bergen kommune.

Nytt håp for bonden i Arna

Statsforvalterens rapport gir nytt håp til bonden i Arna:

– Jeg håper jo på at det kan tilbakeføres til fulldyrka jord, slik det var før kommunen sanerte og at vi kan få bruke det arealet som det var tiltenkt, altså til jordbruksformål, sier Larsen.