Bekymret for økte priser på glutenfrie matvarer

Tonje Raaheim Bøe (25) er en av mange nordmenn med cøliaki eller glutenintoleranse.

Sykdommen innebærer at hun bli syk av gluten, som finnes i blant annet hvete, rug og bygg.

Personer med cøliaki-diagnose har rett på grunnstønad fra NAV for å kjøpe glutenfrie matvarer.

Men de siste årene har grunnstønaden blitt satt ned. Kombinert med den kraftige prisstigningen, mener hun at det ikke er nok.

– Jeg betaler 44 kroner for fire rundstykker, 75 kroner for et brød og 45 kroner for en halv kilo glutenfri mel. Det er så dyrt for oss med cøliaki og glutenintoleranse, sier hun.

Vil legge frem nye tall for regjeringen

Hvis en person med cøliaki får i seg gluten, blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert og evnen til å absorbere næringsstoffer i maten blir svekket.

Den eneste behandlingen er å holde seg til et strengt glutenfritt kosthold.

Derfor er støtten fra NAV kjærkommen for personer med diagnosen.

Generalsekretær i Norsk cøliakiforening, Knut H. Peterson, er bekymret for prisøkningen og hvordan det vil påvirke personer med cøliaki og glutenallergi.

– Det er et begrenset volum innrn glutenfrie produkter, og det gjør at det i utgangspunktet blir dyrere. Jeg er redd for at prisene vil få vil en kraftig prisøkning, når de legger inn kalkyler som er basert på andre frakt- og råvarekostnader.

– Stønaden har stått stille

Personer mellom 5 og 30 år med cøliaki får 1047 kroner i måneden. Resten får 686 kroner. Og de siste årene har ikke stønaden blitt justert i samsvar med prisstigningen.

– Grunnstønaden har stått helt rolig de siste årene. Prisene på produktene har økt i denne perioden. Det betyr at vi får mindre støtte i forhold til hva som er beregnet enn det støtten reelt skal dekke, i og med at produktene er blitt dyrere.

Peterson sier beløpet er beregnet etter et veldig enkelt matbudsjett, og at det oppleves at stønaden er veldig lite i forhold til forbruket.

Nå vil Norsk cøliakiforening legge frem nye tall for regjeringen der de ber om ny vurdering på bakgrunn av prisøkningen.

– Vi ser at det kommer en større prisøkning, så en økning av satsene vil være et innspill fra oss til myndighetene i forbindelse med statsbudsjettet, sier Peterson.

Skylder på forrige regjering

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Stian Nyhus, svarer i en e-post at satsene normalt justeres årlig i tråd med prisstigning, men at den forrige regjering i flere år ikke gjorde det.

– Når prisene har økt samtidig som satsene ikke har vært prisjustert, får man dekket en gradvis mindre del av utgiftene, sier han.

Hvordan utviklingen av grunnstønaden blir fremover vil regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettene, ifølge statssekretæren.