Helse-klasseskille blant norske barn

Det er stor forskjell på hvor mye norske ungdommer beveger på seg. Og forskjellen henger i stor grad sammen med inntekten og utdanningsnivået til mor og far.

Sjekket helsen til 4500 barn

Det viser resultatene i en ny undersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen (UiB). Trenings- og matvanene til totalt 4500 norske ungdommer er kartlagt, og tallene slår fast at det er forskjeller på alt fra snusbruk og drikking til antallet treningstimer.

Har foreldrene høy utdannelse og inntekt, trener barna mer, spiser mindre usunt og både røyker og snuser mindre. Professor Oddrun Samdal sier at ikke alle foreldre har råd til å ha barna med i fysiske aktiviteter.

– Økonomi er helt klart én faktor i hvor mye unge trener. Penger i seg selv er viktig, for det koster å delta i frivillige idrettsorganisasjoner, og det er aktivitetsavgifter på mye.

Samdal er forsker ved senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (Hemil-senteret) på UiB, som har gjennomført undersøkelsen. Den viser at foreldre med høyere utdanning også er flinkere til å få barna ut døren.

Motiverer barna bedre

– I tillegg er foreldrenes utdanning viktig. Vi ser at foreldre med høyere utdanning i større grad motiverer barna sine. De bruker også tid på å kjøre dem til aktiviteter, og er også selv aktive som viktige rollemodeller for barna, sier hun.

• Kjenner du deg igjen i resultatene fra undersøkelsen? Kommenter saken helt nederst.

På Rothaugen skole i Bergen har elevene gymtime i de stupbratte bakkene og trappene opp Stoltzekleiven.

I klasse 10B er det en lett blanding mellom dem som oppgir at de trener lite, middels og mye hver uke.

Benedikte Borthen er en av dem som ikke trener mest i klassen.

– Noen ganger blir det en gang i måneden, andre måneder ikke i det hele tatt, sier hun.

Hun tror som forskeren at kostnadene med organisert idrett kan bli for store for noen familier.

– Idrett er ganske dyrt og det er ikke sikkert at alle har råd til å være med på idrett. Dem som har litt rikere foreldre har sikkert råd til å gjøre mer, både i forhold til aktivitet og kosthold, sier hun.

Bekymret for helse-klasseskille

Klasseskillet i helsen til norske barn uroer forskeren.

– Det er bekymringsfullt. I Norge har vi nok i mange år tenkt at vi ikke har så store forskjeller, sier Samdal.

Men det stemmer altså ikke. For Norge utmerker seg også i forhold til resten av Europa.

Totalt 38 land i Nord-Amerika og Europa er med i undersøkelsen – og Norge har sammen med Island de største forskjellene på vårt kontinent.

– Norge skiller seg negativt ut, ved at vi har større forskjeller mellom fattig og rik enn andre, sier Samdal.

Forskjellene store på fruktspising

Forskjellene er størst når det kommer til spørsmål om sunn mat, snusbruk, prestasjoner på skolen og helseplager. På ett punkt er ikke Norge verre enn andre land.

– Akkurat når det gjelder fysisk aktivitet, er ikke forskjellene så store fra Norge til andre land. Da er det større forskjell på for eksempel hvor mange som spiser frukt hver dag, sier Samdal.

I Norge er skillet stort på hvor mange som spiser frukt daglig: opp til 35 prosent fra barn med rike til dem med fattige foreldre. Andre land i undersøkelsen har en forskjell på bare 5–10 prosent i fruktspørsmålet.

Funnene er nye og vil trolig overraske mange, tror Oddrun Samdal. Hun trekker frem at også lignende undersøkelser fra tidligere viser at forskjellene bare har blitt større de siste årene.

– Det er første gang vi for barn og unge har en stor og landsrepresentativ undersøkelse som viser store sosiale forskjeller. Og funnene viser bare at økende forskjeller i helse og skoleprestasjoner blant norske ungdommer.

• Kjenner du deg igjen i resultatene fra undersøkelsen?