– En typisk dag var å komme hjem fra jobb, sette på en film til barna, og så var det bare å begynne spillingen. Og sånn holdt jeg på hver dag. Jeg kunne lett spille opp til syv timer daglig, forteller Mikkelsen.
Det at mor i familien jobbet kveld ble en lykke for familiemannen, men et mareritt for resten av familien. Det som begynte som en uskyldig moro, utviklet seg til å bli en tung avhengighet.
Et økende problem
Ifølge Hjelpelinjen for spillavhengige er hver tredje person som ringer inn avhengig av dataspill.
– Det er jo et medium barn og ungdom tar til seg raskt. For mange er spill viktigere enn bøker. Det er veldig viktig at flere får øynene opp for dette, sier spillbibliotekar Per Vold.
LES OGSÅ:
Og spillingen til Tor Egon ble raskt et problem for flere i familien.
– Når sønnen min prøvde å distrahere meg og spurte om vi ikke kunne leke noe isteden, avviste jeg han. Jeg ville heller spille data.
– Det er nesten som en en form for rusavhengighet. Det gir en slags lykkefølelse.
– Skjønte at jeg måtte slutte
Siden eneste måte å få kontakt med far var dataspill, ble også sønnen Magnus hektet. Og han var et lett bytte.
– Jeg hadde det vanskelig på skolen, og hadde ikke så mange venner. Dataspill ble på en måte en virkelighetsflukt, sier Magnus.
Det var sønnens avhengighet som fikk Tor Egon på rett vei.
– Jeg skjønte at det hadde gått for langt. Det skal ikke være sånn at jeg prioriterer dataspill foran min egen sønn. Da skjønte jeg at vi slutte.
Vil hjelpe andre
Nå starter de på en turné i samarbeid med barnevakten.no for å forelese for spillere og bekymrede foreldre.
Og det er mange som er interessert i å høre om erfaringene til familien Mikkelsen. Både skoler og bibliotek vil i tiden fremover arrangere kvelder der folk kan komme og høre hvordan de to klarte å slutte med dataspillingen.
– Det å tørre å si at man har et problem er det beste rådet vi kan gi.