Hodet over vannet

Den lille, grønne høyden er en nesten umerkelig del av terrenget. Et hvitt skur, en liten sti, en mobilmast.

Det eneste folk som kommer hit fester seg ved, er utsikten. På den øverste bergknausen kan en beundre den mektige vestlandskysten i timevis.

Ingenting her tyder på at dette er et sted som kan gjøre tusenvis av mennesker syke. Som kan sette de aller svakeste i livsfare, hvis alt går galt.

– Ser dere her? Her leter vi etter sprekker. Det er viktig å finne ut om sprekkene går gjennom fjellet.

Et dårlig sikret høydebasseng

Selv om varaordfører Bård Espelid (65) er sivilingeniør og har tilbrakt det meste av oppveksten og voksenlivet på Askøy, har heller ikke han vært klar over faren i de få meterne med fjell under oss.

Steinmasser som trolig lekker, hvor regnvann med sykdom kan sildre ned, til det som kan være aller skjørest i et gammelt vannrørnett. De skjulte rommene etter at vannet har passert selve renseanlegget, der vannet lagres på vei ut til tappekranene.

De skal verne og beskytte mot farene utenfra. De vokter noe av det viktigste vi har, drikkevannet vårt. Vann som skal gi liv, ikke det motsatte.

Steder som inntil nylig ble beskrevet med kryptisk fagterminologi, men som nå svært mange vet hva er:

Et dårlig sikret høydebasseng.

– Skjønte at det var alvorlig

Bakterier i vannet fra høydebasseng 168 på Øvre Kleppe gjorde flere tusen mennesker syke. Over 70 har vært innlagt på sykehus. To døde etter å ha blitt smittet.

Politiet sier bakteriene trolig var en medvirkende årsak til at en 72 år gammel kvinne døde. Også dødsfallet til en ett år gammel gutt kan ha sammenheng med smitten.

Da Espelid ble oppringt av en journalist og skjønte at ettåringens død ble satt i sammenheng med utbruddet, forsto han at dette kokevarselet var annerledes enn de åtte andre kommunen har sendt ut for området de to siste årene.

– Jeg skjønte at det var alvorlig, sier han.

Hele familier ble syke. Barn ble redde for drikkevannet, og foreldre ble bekymret. Plutselig var Askøy rammet av en svært alvorlig krise.

Ble kommunens talsmann

Bård er nevø av krigsflyger Halldor Espelid og TV-kokk Ingrid Espelid Hovig. Hans far var Mons Espelid – Askøy-ordfører i to perioder og nestleder i Venstre.

Selv involverte ikke Bård seg i politikken før han var 61 år gammel, som kandidat på den lille bygdelisten Askøylisten.

– Jeg har vært aktiv i ulike nasjonale saker, og alltid interessert i politikk, men aldri medlem av noe parti, sier han.

Midt i vannkrisen måtte kommunen organisere det første kongebesøket til Askøy siden 1600-tallet. Ordføreren og varaordføreren ble enige om en arbeidsfordeling, sier Espelid, og de bestemte seg for å gi den uerfarne politikeren ansvaret for håndteringen av vannskandalen.

Arbeidserfaringen fra undervannsbrønner i oljeindustrien kom godt med da han startet arbeidet med å finne svar på hvordan sykdomsutbruddet kunne skje.

Espelid sier det var viktig for ham at kommunen var åpen, ydmyk og tilgjengelig.

– Vi har sagt som et svar til de etterlatte at dette aldri skal skje igjen. Det var et klart budskap som vi fikk fra familien til ettåringen. Så er det noe jeg skal jobbe for hvis jeg er i kommunepolitikken etter valget, så er det dét.

Roses fra flere hold

Det forgiftede Askøy-vannet fikk internasjonal oppmerksomhet. Presset på kommunen med 30.000 innbyggere var ekstremt. Midt i stormen sto varaordføreren fra en liten bygdeliste.

Men midt i stormen har Espelid klart det kunststykke å bli hyllet av de samme innbyggerne som sier de ikke lenger har tillit til kommunen.

Han roses opp i skyene i lokale facebookgrupper, og askøyværinger NRK møter på gaten er fulle av lovord om hvordan han har representert kommunen i nasjonale medier.

– Han er veldig flink og har svart saklig. Jeg hadde aldri hørt om ham før, men synes han har tatt situasjonen på alvor og ikke vært unnvikende, sier Anne Lise Thorsen.

Jann-Atle Jensen fra Demokratene på Askøy er Espelids politiske motstander. Likevel gir han varaordføreren, som altså har vært med på å styre kommunen inn i vannkrisen som nå har oppstått, følgende attest:

– Han vet hva han har snakket om og klarer å forholde seg til problemstillingene som de er. Han har opptrådt så ærlig som man kan i en sånn situasjon, gitt at en faktisk ikke kjenner alle faktaene i saken, sier Jensen.

Rogalands Avis-redaktør Bjørn G. Sæbø mener håndteringen Bård Espelid har stått for, er av typen man ikke får kjøpt for penger hos et PR-byrå.

«Varaordføreren står oppreist i stormen, sender ingen foran seg og er som renset for klisjeer og – gjerne upassende i denne sammenhengen – bullshit-ord», skriver Sæbø.

Inviterer til folkemøter

NRK blir med Espelid på et folkemøte kommunen har arrangert om vannkrisen. Leger og eksperter er kalt inn for å snakke om helsebekymringer etter smitten. Men mange vil også snakke om vannrørnettet.

De aller fleste her er enten blitt syke, eller kjenner noen som har vært det. Én etter én tar de mikrofonen i skolegymsalen.

– Vannfilteret mitt er like brunt som disse veggene, sier en mann, og fortsetter:

– Kan noen svare meg på om Askøy kommune har rent vann?

– Hvordan sjekker kommunen høydebassengene? Hvor ofte rengjøres de, spør en annen.

Etter folkemøtet får Espelid mange spørsmål. Men også ros. En eldre mann med caps nærmer seg. Det er innbygger Terje Nesse (70).

– Jeg vil takke deg for hvordan du har frontet denne saken. Du snakker på en måte som gjør at vi forstår. Vi forstår din frustrasjon, og du forstår vår frustrasjon. Det går rett til hjertet. Det skal du jammen vite. Vi er utrolig stolte av deg.

Espelid: – Vil gjenopprette tillit

– Jeg setter pris på rosen, men for meg er det bare én ting som gjelder: å fortelle sannheten, sier Bård Espelid.

– Tror du beklagelser hjelper på de følelsene askøyværingene sitter på nå?

– Jeg tror jo at det at vi erkjenner at vi ikke har vært gode nok, er noe som innbyggerne setter pris på. Det har jeg i hvert fall fått tilbakemeldinger på. At vi er ydmyke, og tar ansvar i situasjonen. Jeg tror jo det er en forutsetning for at vi skal ha muligheter for å gjenvinne tillit. Hvis vi ikke hadde gjort det, tror jeg situasjonen hadde vært enda verre.

– Noen vil kanskje si at det er en fattig trøst?

– Det kan en jo si. Men sett fra mitt ståsted, er det en begynnelse på en lang prosess der gjenoppretting av tillit er målet.

Flere innbyggere sier de har advart om manglende vedlikehold i årevis. Også Mattilsynet har krevd at kommunen skal forbedre vannforsyningsanlegget. Nå har kommunen bedt om en uavhengig gransking.

– Hvorfor måtte det en så alvorlig sak til før dere tok tak i dette?

– Det er et godt spørsmål. Jeg kan ikke svare på dette på stående fot. Det er noe vi må finne ut av. Vi må ta lærdom av dette, sier Espelid.

Advarer andre mot vedlikeholdskutt

Det totale etterslepet på vedlikehold av kommunale vannforsyningsanlegg i Norge er mer enn 200 milliarder kroner, skriver Teknisk Ukeblad.

Espelid sier til NRK at han håper det som har skjedd på Askøy vil øke vedlikeholdsfokuset i andre norske kommuner.

– Jeg håper jo det blir mye større fokus på investeringer, drift og vedlikehold av denne typen infrastruktur. Vi må ha dette høyt på agendaen, sier Espelid.

– Hva vil du si til politikere i andre norske kommuner som har trange budsjetter, men vet at vannsystemet trenger en oppgradering?

– Da vil jeg si at vannsystemer ikke må bli en salderingspost i budsjettsammenheng. Når en ser hvilke konsekvenser smittefarlig vann kan få, er det en risiko som ikke kan aksepteres.

• Alt om saken: Forurenset drikkevann og sykdomsutbrudd på Askøy