Arkeologer fra Vestland fylkeskommune gjennomførte forrige onsdag en arkeologisk undersøkelse på Espeland i bydelen Arna i Bergen.
Her jobbes det med å planlegge utbyggingen av ny E16 mellom Bergen og Voss.
Men midt i arbeidet oppdaget arkeologene en skinnende gjenstand.
Arkeologene tilkalte Universitetsmuseet i Bergen for grave opp og undersøke gjenstanden.
– Vi tenkte umiddelbart at dette må vi ut å sjekke. Vi mistenkte med en gang at dette var et stort og viktig funn, men da vi kom ut dit ble vi overrasket over at det var mye større enn vi hadde trodd, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved Forminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen.
Romerriket-kobling: – Et spektakulært funn
Gullgjenstanden viste seg å være fra den eldre jernalderen (500 fvt. til 550 ev.) og veier totalt 156 gram. Gullet består av syv ulike ringer, som er festet til en oval løkkeformet gullring.
– Vi forsto at vi sto ovenfor et svært uventet og spektakulært funn, sier Ramstad.
Funnet er det største fra forhistorisk tid på Vestlandet på over 50 år.
Slike type gullringer blir ofte omtalt som betalingsringer, og viser tette relasjoner til Sør-Europa og Romerriket.
De ble brukt ved at en bit av gullringen kunne klippes av, og vekten på gullbiten bestemte verdien.
– Man tror at slike avklipte biter er brukt i spesielle sammenhenger, og ikke slik vi kjenner penger i dag, sier Ramstad og fortsetter:
– Man tror det oftest ble brukt til å gi gaver til undersåtter, holde allianser sterke, betale bøter og blodpenger, og først og fremst for å gi gaver til guder gjennom ofring, sier Ramstad.
Slike betalingsringer ble brukt for over 1500 år siden i både yngre romertid (200-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-550 e.kr.).
Men hvordan kom ringene seg til Arna i Bergen?
Skatt fra plyndring?
Arkeologene tror gullet er dannet av omsmeltede romerske gjenstander og mynter.
Hvordan gullet har havnet i Bergen har Ramstad derimot flere teorier om.
– Det kan både være at de som bodde på gården der vi fant gullet har hatt ledende folk i slekten som har tjenestegjort for romerne, eller gjennom plyndring lenger sør i Europa. Ringene kan også ha vært gaver fra høvdinger andre plasser i Norge eller lengre sørover, sier Ramstad.
– Så det er flere teorier her?
– Ja, det er mange teorier her og det er det som gjør det så spennende, sier Ramstad.
Arkeologene tror at gullringene senere kan ha blitt gravd ned ved Espeland i forbindelse med en ofring til guder, og at funnstedet var et hellig område.
Fra før er det gjort rundt 150 små og store gullfunn i Norge fra eldre jernalder. Men funnet på Espeland er likevel spesielt viktig.
– I motsetning til de fleste andre funn av denne typen er påvist i forbindelse med en arkeologisk undersøkelse. Dette innebærer at vi har langt mer informasjon om funnsammenhengen enn vi vanligvis har, sier Ramstad.