Et norsk eksportselskap fikk nylig stanset en container på vei ut fra Oslo.
Den inneholdt ifølge Miljødirektoratet tre biler uten EU-godkjenning, 71 skjermer, 44 kokeplater, 13 kjøleskap, samt annen elektronikk.
Slik containerfrakt til Afrika har pågått i stor stil i mange år, ikke bare fra Norge.
Men etter at NRK i Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» avdekket omfattende smugling av elavfall ut av Norge, har norske myndigheter intensivert kontrollene av godset som sendes ut av landet.
Mandag fortalte NRK at seks tilsynsmyndigheter nå skal samarbeide for å avsløre smuglerne.
Hevder han ikke kjente til kravene
Det var en slik kontroll som stoppet Oslo-firmaets container tidligere i år. Kontrollørene fant ingen dokumentasjon på at tingene i containeren fungerer, og selskapet er derfor pålagt å levere det meste av innholdet til destruksjon.
– Dette betyr kroken på døren for oss. Vi risikerer konkurs, sier en av lederne i selskapet til NRK. Sønnen hans eier selskapet.
Lederen forklarer at han ikke var kjent med at varene må ha en deklarasjon på at de virker.
Oslo-selskapet har drevet med eksport i fire år. De mener det blir umulig å fremskaffe den dokumentasjonen myndighetene ønsker.
Det meste her er kjøpt på loppemarked eller anskaffet via finn.no.
– Det blir for dyrt å betale for en funksjonstest, sier en av lederne.
– Ikke noe poeng med EU-godkjenning
Selskapet har fått frist til 1. mars med å destruere innholdet, men containeren står fremdeles på Oslo havn.
Dersom ikke myndighetene får kvittering på at avfallet er destruert, varsler de gebyrer på inntil 50.000 kroner.
Selskapet forklarer at det er mange eiere av innholdet, og det er vanskelig å få dem til å hente tingene på havnen.
Inni containeren er også tre biler. Ifølge miljømyndighetene er disse ment som delebiler i afrikanske land, og er derfor å regne som avfall.
Til NRK seier Oslo-selskapet at bilene «bare mangler EU-godkjenning».
De ser ikke noe poeng i å ha EU-godkjenning på kjøretøy som skal kjøre utenfor Europa. Både krav til funksjonstesting og krav om EU-kontroll vil ifølge selskapet gjøre det svært vanskelig å drive videre.
– Jeg har ikke tenkt at dette er illegalt, eller miljøkriminalitet. Dette er brukte ting som hjelper fattige folk.
– Men myndighetene mener dette skader miljøet?
– Det er ikke bra at miljø blir ødelagt, men kanskje Norge kan hjelpe til å bygge opp behandlingsanlegg for avfall i afrikanske land.
– Hva tenker du om at dette er ulovlig?
– Det har vi ikke visst. Jeg har eksportert i mange år og kjenner også andre. Men vi må jo følge loven, svarer lederen i eksportselskapet.
Varslet strengere tilsyn og kontroll
Etter Brennpunkt-dokumentaren, som viste omfattende ulovlig eksport av elektronikk til afrikanske land, har myndighetene varslet strengere tilsyn og kontroll.
– Vi har en lang liste av tiltak og aksjoner vi har tenkt å iverksette i tiden fremover. Men vi kan av naturlige årsaker ikke gå inn på de helt konkrete tiltakene, forklarer direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.
Men hun understreker at målet er å få stanset den illegale eksporten. Hun utdyper at illegal transport av elektrisk og elektronisk avfall til fattigere land skader både mennesker og miljø.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), har tatt opp problemstillingen med sine kolleger i Frankrike og Tyskland for å få til et samarbeid om å stanse eksportvirksomheten fra Europa.
– Det er en viktig kamp som vi skal stå i. Ikke minst er det viktig at vi får med oss andre land slik at vi får til tøffe internasjonale tiltak, sier Rotevatn.
- Les også: |
- Les også: |
SE BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN «SØPPELSMUGLERNE» HER: