«Ukjent arving»-ekspertens sju beste tips til slektsgranskere

Slektsforsker Kai-Samuel Vigardt har hjulpet hundrevis av nordmenn med å kartlegge familiehistorien. Her gir han gode tips til nybegynnere.

Kai-Samuel Vigardt

GIR EKSPERTRÅD: Kai-Samuel Vigardt er profesjonell slektsforsker og har på oppdrag fra NRK funnet slektninger til personer som myndighetene trodde døde uten arvinger.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

– Slektsgransking tar tid. Det fins veldig mange forskjellige kilder, og det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal lete. Men alt man har tilgjengelig er en gullgruve. Du kan finne alt mellom himmel og jord.

Kai-Samuel Vigardt er kjent fra NRKs TV-suksess «Ukjent arving».

Der hjalp han programleder Tarjei Strøm å finne slekt av formuende nordmenn som døde tilsynelatende uten arvinger.

Blant annet bidro han til å finne familien til Johannes Kukk, som døde i Bergen i 2013 med penger på bok, men uten et eneste bilde.

Tarjei Strøm, Ukjent arving

ARV: I NRK-programmet «Ukjent Arving» leter programleder Tarjei Strøm er arvinger. Hvert år dør det mellom 10 og 20 personer som ikke har en kjent arving.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret

Interessen for slektsgransking har vært stigende i Norge, men skjøt for alvor fart etter koronanedstengingen i mars i fjor.

Med mye hjemmetid og mindre fritidsaktivitet strømmet nordmenn til Digitalarkivet og andre nett-tjenester for å finne ut mer om slekten sin.

Her er ekspertens beste råd for å komme godt i gang med slektsgransking:

1: Lag et system

– Orden og system er viktig når du går i gang. Du bør vite hva du ønsker å finne. Skriv ned hva du finner og også hva du ikke finner, sier Vigardt.

Ofte blir han kontaktet av folk som ber om hjelp, og som har selv har søkt etter slektninger på nett, men uten å notere ned opplysningene underveis.

– Det er viktig å lage seg et godt og oversiktlig system fra starten av. Ellers ender man opp med å kanskje lete etter de samme opplysningene flere ganger.

Mange av dem som tar kontakt med ham har dårlig system i det de allerede har funnet ut av og vet noe om. Ofte sitter de igjen med et inntrykk av at de ikke vet noe særlig, selv om de har en god del informasjon.

2: Søk etter én og én

– Når du går inn i et register for å søke, kommer du ingen vei hvis du bare leter på måfå. Prøv å forholde deg til én person å søke etter av gangen og gå målrettet etter informasjon om vedkommende, sier Vigardt.

Digitalarkivet.no er stedet hvor folk flest har mest nytte av å hente informasjon fra. Du kan også finne mye informasjon gjennom Slekt og datas gravminnedatabase, hvor de har skrevet ned og fotografert de fleste gravsteinene i Norge.

– Nasjonalbiblioteket har skannet millioner av aviser, bøker, tidsskrifter og bilder som er tilgjengelig på nb.no. Det er en svært nyttig side for å kunne finne spesielt dødsannonser og lysninger.

Kirkebok fra Sandviken kirke i Bergen døpte 1909

HÅNDSKREVET: På Digitalarkivet.no kan du blant annet finne skannede kirkebøker. Her en fra Sandviken kirke i Bergen fra 1909.

Foto: Digitalarkivet.no / Arkivverket

3: Snakk med familiemedlemmer

Et vanlig råd til alle som går i gang med slektsforskning er å snakke med gjenlevende familiemedlemmer som kan sitte på verdifull informasjon. Skriv ned det du får vite.

– Gå bredt ut og snakk med alle du er i slekt med. De kan vite mye som dine nærmeste ikke har kjennskap til, og ikke minst er en måte å få tak i bilder på.

– De har garantert bilder av foreldrene sine, besteforeldre og kanskje enda lengre bakover. Jo flere du kontakter, jo større potensial er det for å finne både nye opplysninger og bilder.

Et lite hus med tre kvinner. Smugling, barn utenfor ekteskap og landssvik. En bestefar som sviktet da det gjaldt. Og en arv på mange millioner kroner. Se mer av historien til Karl Anton og den mangfoldige flokken av etterkommere, i serien «Ukjent arving» på NRK1 og i NRK TV.

ARVET: I programmet «Ukjent Arving» fikk Beate Ekhall møte familie hun ikke visste at hun hadde. Moren hennes arvet én millioner kroner fra et ukjent søskenbarn.

4: Bruk bygdebøkene

Hvis slektningene dine kommer utenbys fra, så er bygdebøkene ofte veldig nyttige.

Som regel kan de gi en god del informasjon, og vil også kunne gi deg et bilde av slekten din om du vet hvilke gårder de bodde på.

– Husmennene kan være litt vanskeligere å følge, for de flyttet ofte mye. En annen viktig kilde er de statlige folketellingene være til hjelp. De gir deg en god del informasjon, og du får vite hvem som bodde på et spesifikt stedet på akkurat den datoen tellingen ble gjennomført.

Scanning av kirkebøker

SCANNET: Kirke- og bygdebøker kan gi god informasjon. Hvis slektningene dine kommer utenbys fra, så er bygdebøkene ofte veldig nyttige.

Foto: Arkivverket

5: Oppsøk arkivene

Selv om ekstremt mye informasjon nå er tilgjengelig på nett, er det ingenting mot hva som fins i arkivene.

Mange av disse er nå midlertidig stengt for publikumsbesøk på grunn av koronarestriksjonene. Men «Ukjent arving»-eksperten anbefaler på det sterkeste om å besøke arkivene når de blir tilgjengelige igjen.

– Bruk dem! Det er viktig, for ellers kan vi risikere at de blir lagt ned, sier Kai-Samuel.

– De fysiske arkivene er blitt litt undervurdert de siste årene, men der kan man finne masse. F.eks. hadde alle kommuner et Fattigvesen og de registrerte alle som fikk en form for sosialhjelp. Stort sett er protokollene fra Fattigvesenet bevart.

– Du kan også finne mye om sjømennene. Sjømannskortene som ligger tilgjengelig i Digitalarkivet er bare en inngang til sjømannsarkivene, som kan gi mye informasjon.

6: Dobbeltsjekk informasjon

I arbeidet med «Ukjent arving» støtte Kai-Samuel og resten av teamet ofte på feilinformasjon.

Navn som er skrevet ned i kirkebøker og andre håndskrevne kilder kan være feilstavet, og det kan også være bevisst feilinformasjon om farskap.

– Det er ikke alltid slik at det som er oppgitt og står skrevet ned er sant. Derfor er det viktig å dobbeltsjekke alt, så langt det lar seg gjøre, sier Vigardt.

Til privat bruk spiller det kanskje ikke så stor rolle, men i en arvesak vil det være viktig å vite med sikkerhet. Da kan man ikke få sjekket kildene godt nok.

Feil kan lett oppstå og forplante seg i brukerstyrte nettbaser. Kai-Samuel advarer derfor mot å stole blindt på informasjon lagt inn av andre på slektsforskningplattformen "My Heritage".

– Hvis man baserer seg på ting man har hørt eller ikke vet, eller kopler et slektstre til sitt eget uten å vite at alt stemmer, da blir alt feil og forplanter seg videre.

Vær alltid kildekritisk og ikke ta alt for god fisk, men sjekk kildene og finn ut om det andre har lagt inn av informasjon faktisk stemmer.

7: Vær tålmodig

Det siste rådet er kanskje også et av de mest utfordrende:

– Vær tålmodig! Slektsgransking tar tid, og det er ikke lett. Du må lete, tenke og vri hjernen. Samtidig er det akkurat det som gjør det så spennende. Vi i Norge har jo mye fritid i forhold til personer i en del andre land, tid vi kan bruke til å lete i arkiver, sier Kai-Samuel.

– Og husk: Jo mer du vet om et menneske, jo større bilde kan du danne deg av vedkommende.

Se hele «Ukjent Arving»-episoden om Betzy Dahl fra Harstad her:

I Harstad ble hun kalt "Frk Paris" og "Gale-Betzy". Men bak en mørk fasade fantes eventyr, skjønnhet, luksus. Og en historie som måtte holdes skjult.

I Harstad ble hun kalt "Frk Paris" og "Gale-Betzy". Men bak en mørk fasade fantes eventyr, skjønnhet, luksus. Og en historie som måtte holdes skjult.