Et liv kan fort snus på hodet om en blir rammet av alvorlig sykdom eller demens.
– Det er stor forskjell på hvordan vi forbereder oss. Det er viktig å snakke med våre barn, partner eller nære om hvordan vi vil ha det i de siste årene av livet. Jeg snakker ikke bare om de siste ukene eller månedene, men også tiden før det.
Det sier Bettina Husebø, leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun har jobbet tett på alvorlig syke pasienter i siste del av livet. Det hun merker seg, er at samtalen mellom pasient og pårørende eller pleiere ofte ikke er tatt.
– Start tidlig
– Det er ingen enkel samtale å ta, for det er mye følelser i det, sier hun.
Her er en liten liste over noen temaer en kan snakke om:
- når skal en slutte å medisinere
- skal en starte et hjerte som har stoppet
- hvordan fordele arv og eiendeler
- hvordan vil en bo
- hvilken musikk vil en høre,
- hva liker en å se på tv
- hva vil en spise
- gravferd
– Dersom vi blir vant med å snakke om slike ting gjennom livet, både med barn og voksne, så blir det lettere når det går mot slutten, sier hun.
- Les også:
Ulike faser
– Det er absolutt viktig å ha et klima for å kunne snakke om hva en føler og tenker om fremtiden, sier pasient- og brukerombud i Hordaland, Rune Skjælaaen.
– Dersom en har det som en vane så kan en snakke seg gjennom de forskjellige fasene i livet etter hvert som de kommer.
Pårørende kommer til han og angrer på at de ikke har snakket mer om disse temaene med sine nærmeste.
– De sier at de burde ha snakket om dette før. De vet rett og slett ikke hvordan mor eller far vil ha det den siste tiden.
– Dilemma
Leder i Rådet for sykepleieetikk Elisabeth Sveen Kjølsrud mener slike opplysninger gir helsepersonell en mye enklere hverdag.
– Jo mer de som jobber med pasienten vet, jo bedre, sier hun.
Det kan være vanskelig å være pårørende når du plutselig skal ta flere avgjørelser for din nærmeste.
– Det er et dilemma hele tiden. Når skal en stoppe medisinering og når skal en ikke prøve å starte et hjerte som har stoppet? Er en forberedt så blir det lettere.
Les også:
– Ingen enkel samtale
– Jeg tror at både ung og gammel har lyst til å være åpen om dette, men at vi er redd for å starte den samtalen, sier Husebø.
– De nærmeste skal kjenne til hvordan en vil ha det. Det er bra og nødvendig å snakke sammen. Det gir jo ikke bare den pårørende ro, men også den syke eller gamle, sier Skjælaaen.