– Dette har kanskje vore eit neglisjert område lenge, seier forskar Kathrine Kloppen.
Ein gjennomgang av studiar om vald og misbruk av born i familien, som ho og andre forskarar har gjort, syner at det å vere vitne til at ein foreldre blir slått eller utsette for anna vald er det misbruket born opplever mest. Mellom sju og tretten prosent har minst ein gong i barndomen vore vitne til at mor eller far har vore valdeleg mot den andre forelderen.
– Forsking syner at å vere vitne til vald mellom foreldra veldig skadeleg, og like skadeleg som direkte fysisk vald. Det må få same merksemd som rein fysisk vald, seier barneombod Anne Lindboe.
- LES OGSÅ:
Påverkar born i stor grad
Sjølv om eit born som er vitne til vald i heimen ikkje har sår eller merker på utsida av kroppen, kan opplevingane sette djupe spor innvendig.
– Når ein er utsett for slikt over tid, så vil barnet si åtferd bli påverka av det. Det held det ikkje berre inne i seg, så det er mogleg å oppdage, seier førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Magne Mæhle.
- LES OGSÅ:
For også born som ser at mor eller far blir slått i heimen vil vise det på utsida.
– Dei kan få konsentrasjonsproblem, vere urolege og ha mykje vondt i magen. Det er kjenneteikn som born syner når dei ikkje har det bra, og som kan vere utgangspunkt for å gjere meir spesifikke undersøkingar, seier Mæhle.
Vaksne må trå til for å hjelpe
Både forskarane og Barneombodet er klare på at vaksne som er i kontakt med utsette born må gjere ein betre jobb.
– Dei som jobbar med vaksne på vaksenpsykiatri, i rusomsorga og liknande må tenke på at desse pasientane har born, og der har vi ein veg å gå, trur Kloppen.
- LES OGSÅ:
Barneombodet etterlyser spesifikt at fleire både fagpersonar, som politi og legar, men også familie og andre melder frå til barnevernstenestene.
– Familie, vener, naboar og andre som høyrer krangling mellom foreldre må seie ifrå. Ofte treng også foreldre meir kunnskap om skadane born kan få av å vere vitne til vald. Vi må ha nulltoleranse for valdsutøving i heimen, avsluttar Lindboe.