I Brennpunkt-programmet «Lykkelandet» dokumenterer NRK at et rumensk nettverk på 140 personer styrer prostitusjons- og tiggermarkedet i Bergen, og at det de siste fem årene er sendt 100 millioner kroner fra privatpersoner i Bergen til privatpersoner i Romania.
Pengene kommer fra tigging, prostitusjon, småkriminalitet og narkotikasalg. Dokumentaren viser at mange av kvinnene som tigger på dagtid, er involvert i prostitusjon og bankkorttyverier på kveldstid. Mye av inntektene havner i lommene på lederne i nettverket.
Politiet i Bergen er de i Norge som har fått flest bakmenn dømt for menneskehandel. Men selv om politiet vet om det organiserte rumenske nettverket, klarer de ikke skaffe bevis nok til å stanse det.
På spørsmål om hvordan en kan få slutt på slik organisert kriminell virksomhet, svarer Linda Ervik, leder i Exit-gruppen mot menneskehandel i Vest politidistrikt, følgende i Brennpunkt-dokumentaren:
– En kan slutte å gi penger til tiggere, slutte å støtte den organiserte kriminaliteten. En kan også slutte å kjøpe seksuelle tjenester. Dette blir styrt av tilbud og etterspørsel.
- Les også:
Politimesteren: – Anbefaler ikke å gi til tiggere
Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt sier til NRK at han ikke tror et tiggerforbud alene er nok til å stoppe de organiserte nettverkene, men støtter Exit-lederens oppfordring om å la være å gi.
– Å gi til tiggere kan medføre at man finansierer et kriminelt nettverk. Vi anbefaler heller å gi penger til organisasjoner som kan hjelpe fattige rumenere i sitt lokalmiljø. Å kjøpe sex er forbudt, så det er en absolutt oppfordring, sier Songstad.
Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet påpeker at det ikke er ulovlig å gi til tiggere, men at flere forhold kan tale imot å gjøre det.
– Det er ikke ulovlig å gi penger til tiggere. Samtidig har politiet kunnskap om at en del utenlandske tiggere også begår kriminalitet i forbindelse med tigging. Derfor må folk selv vurdere om de synes det er riktig å gi, sier Kvigne til NRK.
– Vi har mye penger og sterkt ønske om å hjelpe
Rudolf Christoffersen har som politiadvokat og statsadvokat profilert seg innenfor menneskehandelsaker i Bergen, og er også tidligere leder for Exit-gruppen. Nå er han politiadvokat i Eurojust, påtalemyndighetenes samarbeidsorganisasjon i Europa. Eurojust satte i fjor ny rekord i antall menneskehandelsaker.
Christoffersen har god oversikt over tigger- og prostitusjonssituasjonen i Europa. Han mener det er flere forklaringer på at mange organiserte nettverk og menneskehandlere trekker mot Norge og Norden.
– I Norden er det ikke forbudt å tigge. Det gjør det lettere å reise dit. Samtidig er vi et folk som har mye penger, og er kjent for et sterkt ønske om å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Så terskelen for å gi til tiggere er nok mye lavere i de nordiske landene enn i andre europeiske land, sier Christoffersen.
Kontrasten er stor når man kommer lenger sør i Europa.
– Det er mange land i Europa som har forbudt tigging, og en av årsakene er at de mener veldig mange blir utnyttet. Jeg var i Sveits i forrige uke, og der hadde de store kampanjer hvor de advarte mot å gi penger til barn som tigget. Nettopp fordi barn ble utnyttet i tigging, og de ønsket å gjøre oppmerksom på at gir du penger, så er du med på å opprettholde lønnsomheten i denne form for utnyttelse.
– Man bidrar til at sårbare mennesker utnyttes
Christoffersen mener naivitet blant nordmenn er en av forklaringene på at mange velger å tigge i Norge.
– Tiggingen er stor i Norge fordi personer i Norge gir penger til tiggere. De kan også gi ganske mye, så det er lønnsomt å tigge i Norge, sier den profilerte politiadvokaten.
Nordmenns givervilje blir kynisk utnyttet av bakmennene, ifølge EU-juristen.
– Menneskehandlerne og de kriminelle grupperingene vet at vi ønsker sterkt å gjøre noe godt, og derfor spiller de på de følelsene hos oss. Jeg tror mange nordmenn tenker at man gjør en god handling når man putter penger i koppen. Og så glemmer man kanskje at det også kan være litt naivt.
– Det at man gir penger, er med på å legge grunnlaget for at sårbare mennesker blir utnyttet i denne form for kriminalitet, fastslår Christoffersen.
- Les også:
– Det ligger nok en naivitet bak
Han understreker, som også påvist i Brennpunkt-dokumentaren, at ikke alle tiggere er ofre for menneskehandel og en del av et kriminelt nettverk.
– Mange er kommet opp hit med mye vanskelighet, og ofrer mye for å sitte her og tigge for å sende penger til familien hjemme, sånn at barna kan gå på skole. Vi kan ikke lukke øynene og si at alle som tigger gjør det av egen fri vilje, men vi kan heller ikke si at alle som tigger er utsatt for tvang og menneskehandel, påpeker Christoffersen.
Dette er en utfordring for politiet og påtalemyndigheten, men også for nordmenn som ønsker å hjelpe dem som virkelig trenger det.
Eurojust-advokaten tror mange lukker øynene for realitetene, fordi det er vanskelig å ta innover seg at man bidrar til at mennesker blir utnyttet.
– Det ligger nok en naivitet bak, ved at man ikke ønsker å tro at de som sitter og tigger på gaten, eller barna som står og selger roser, er ofre for menneskehandel eller med i en organisert kriminell gruppering. Man ønsker ikke å bli konfrontert at man er med på å opprettholde utnyttelsen av menneskene man gir penger til, og sier heller til seg selv at «nei, de jeg gir penger til, er jeg helt sikker på at ikke er et offer for menneskehandel».
Se Brennpunkt-dokumentaren:
– Fattigdom er hovedproblemet
Christoffersen mener altså det er klare grunner til å være tilbakeholden med å gi penger til tiggere.
Samtidig understreker han at det kreves en langt større og mer langvarig innsats for å få ordentlig bukt med problemet med menneskehandel.
– Dette er fattigdomsskapt kriminalitet. Hvis vi ikke får bukt med fattigdomsproblemene, vil det fremdeles være et marked for å rekruttere mennesker inn i denne form for utnyttelse, fastslår Eurojust-advokaten.
- Bakgrunn: