Hopp til innhold

– Kortsiktig å legge ned skoler

Kommunene tenker kortsiktig når de legger ned skoler, mener forskere. De siste fire årene er godt over 200 kommunale skoler i landet lagt ned og flere står trolig for tur.

Ann-Helene Hellesen Brunvoll

ALDERSBLANDING: Sjette klasse ved Strøno skole består kun av seks barn. Rektor Ann-Helene Hellesen Brunvoll mener små skoler har mange fordeler.

Foto: Siri Løken

– Hvis det er noen problemer her løser vi det så fort, og om vi mister noe finner vi det fort igjen, sier elever ved Strøno skole, en av mange småskoler i Hordaland som trues av nedleggelse.

Norske kommuner legger ned skoler i stor stil og i Hordaland er det de siste fire årene lagt ned rundt 25 kommunale skoler. Blant annet er elever ved en rekke småskoler flyttet til større skoler.

Fortvilte foreldre ringer

En av grunnene er at kommunene skal spare penger.

– Kommunepolitikerne ser på tallkolonnene fra rådmennene, fordekte regnestykker som slett ikke har med alle utgiftene som i praksis er i regnestykket. De kommer etterpå, på andre poster i andre budsjetter, men skal likevel betales av oss som bor i kommunen, sier Torodd Fagerheim i Landslaget for nærmiljøskoler.

Han får jevnlig telefoner fra fortvilte og irriterte foreldre.

– De forteller oss stort sett den samme historien. De opplever at kommunen ikke undersøker sakene skikkelig, at de ikke kaster lys over de konsekvensene nedleggingen får for barna og nærmiljøet, sier Fagerheim.

– Tvinger seg frem

Atle Kvåle

VIL LEGGE NED: Et presset driftsbudsjett tvinger fram skolenedleggelser i Fusa, sier ordførerkandidat Atle Kvåle (Ap).

Foto: Runa Victoria Engen

Fagerheim vil trolig få mange slike telefoner også i årene fremover. Flere kommuner har skolenedleggelser på dagsorden også i neste valgperiode. Blant andre Fusa kommune. De har litt over 3800 innbyggere og sju grunnskoler.

Skolenedleggelser vil tvinge seg frem her, ifølge Atle Kvåle, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Fusa. Blant annet er det en betydelig sum å spare, sier han.

– Årsaken er utelukkende et veldig presset driftsbudsjett. Vi kan bruke ressursene på en mer rasjonell måte, med mål om å få enda bedre kvalitet inn i de skolene som er igjen.

– Tenker kortsiktig

Men ikke alle mener kommunene sparer penger ved å legge ned skoler. Vinningen de tror de ser er langt fra så stor, mener blant annet skoleforsker og seniorforsker ved Nordlandsforskning, Karl Jan Solstad. Han mener norske kommuner tenker for kortsiktig.

Utgifter til skoleskyss og det sosiale perspektivet blir ikke tatt med i regnestykket, mener han.

– Nedleggelser kan komme igjen på helsebudsjett om noen år, og kan påføre kommunen vesentlig større utgifterer, sier han.

Han får støtte fra samfunnsøkonomi, professor emeritus Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark.

– Man har feilaktige analysemetoder. Kommunen tar ikke med alle fordeler og ulemper i sin beregning. Man må skille mellom hva som gir kommunaløkonomiske besparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier han.

– Mange fordeler

Strøno skole i Os er blant Hordalands mange småskoler. Her består sjette klasse av bare seks barn. De har vært i nedlegginsdiskusjonen mange ganger. Før forrige valg ble de fredet av Os-ordfører Terje Søviknes.

Rektor Ann-Helene Hellesen Brunvoll mener små skoler har mange fordeler.

– Vi har aldersblanding. Første og andre klasse går sammen. Det gjør også tredje og fjerde, mens femte, sjette og sjuende går sammen. Da blir de eldste rollemodeller for de yngre elevene. Det er veldig bra for læringen, sier hun.

I Os kommune er det planer om en ny storskole i Os sentrum. Det er uklart hvilke konsekvenser det vil få for småskolene i kommunen.