I rapporten som Statens vegvesen presenterte 1. juni, kjem det fram at om det ikkje blir gjort noko, vil Kongevegen snart forsvinne.
– I denne rapporten har me kartlagt strekninga mellom Lærdalsøyri og Øye i Vang, Oppland, ei strekning på totalt 8 mil. Me har òg sett på moglegheita for å gjera denne vegen til ein større attraksjon, båe for turistar og lokale innbyggjarar, seier Adriansen.
– Rapporten konkluderar med at tilstanden på dette nasjonalt viktige kulturminnet er dårleg, men om det blir sett i gang tiltak snart, bør det vere godt mogleg å restaurere vegen på ein god måte.
– Dreneringa sviktar
Forfallet av vegen har dei siste åra auka, og Adriansen er redd for at Noreg vil mista eit viktig kulturminne om den ikkje blir restaurert.
– Det fyrste som sviktar er dreneringa. Grøfter gror att, og då finn vatnet nye vegar. Vegbana blir vaska vekk og sklir ut, og vegen losnar frå festa sine, seier Adriansen i Statens vegvesen.
Bitar av vegen er nesten heilt vekke, medan andre deler er blitt jobba med for å vedlikehalda.
Stor etterspurnad
– Det er stor etterspurnad etter vandring som produkt i reiselivsnoreg, og både lokale, regionale og nasjonale reiseaktørar ser no på moglegheita for å tilby dette til kundane. Kongevegen over Filefjell har her ein heilt unik moglegheit for å kunne tilby naturopplevingar og kulturminne utan like.
Det seier Helene Maristuen, prosjektleiar for bærekraftig reiselivsutvikling i Lærdal.
– Det vil ha mykje å sei for det næringslivet i regionen, og det vil kunne skapa fleire arbeidsplassar lokalt. Vegen går gjennom nesten heile kommunen, og dei lokale næringsdrivande i heile dalen vil ha moglegheiter til å henga seg på dette prosjektet.
600 millionar kroner å hente
I rapporten ber utvalet om 65 millionar kroner til arbeidet med restaureringa av Kongevegen.
– I denne summen ligg òg ein del midlar som allereie er inne i det pågåande E-16-arbeidet over Filefjell. Vegvesenet har gjort ein god jobb med å tilretteleggje for framtidig bruk på Kongevegprosjektet, seier Jan Adriansen.
– Det kom ei stortingsmelding for nokre år sidan som slo fast at for kvar krone som vert investert i slike kulturminnetiltak, kan ein rekne med å få 10 kroner tilbake. Det er vanskeleg å rekna i tal, men potensialet er der absolutt.
Det kan bety at næringslivet i regionen vil kunne få inn nærmare 600 millionar kroner, om den meldinga stortinget la fram stemmer.