– Ikke ta fra oss Nathan

Omlag 200 mennesker møtte opp til fakkeltog og appeller i Ytre Arna, for å støtte Nathan og hans familie. Nathan snakker kav bergensk og heier på Brann. Foreldrene hans kommer fra Etiopia, et fremmed land, hvor seksåringen aldri har vært. Dit vil han heller ikke.

– Jeg heier på Brann og vil spille på Brann når jeg blir stor, sier Nathan.

Han synes det er gøy at så mange har møtt opp for å vise at de vil at han og familien skal bli i Ytre Arna i Bergen.

– Det er veldig bra at så mange stiller opp for oss. Vi føler at folk støtter oss, og det er veldig bra, Asfaw Eshete, som er far til Nathan.

– Norske myndigheter nekter oss å være her, og sier at vi må reise tilbake til Etiopia. De kan ikke gjøre det med tvang, men presser oss til å gjøre det frivillig, sier Eshete.

Han og moren til Nathan har bodd i Norge i ti år, etter å ha flyktet fra Etiopia. Nå har de fått inndratt arbeidstillatelsen, noe som gjør det umulig for dem å leve videre i Norge.

– Utrygt i Etiopia

– Vi mener at det er utrygt å reise tilbake til Etiopia, og så vi skal ikke ta den risikoen. Vi kan ikke dra på eget initiativ til et utrygt sted, forteller han til NRK.

– Tror du at dere får bli i Norge?

– Vi håper det. Vi vet ikke hva som kommer til å skje, men vi får se hva norske myndigheter svarer når de ser dette engasjementet. Vi vil fortsette å bo her. Vi er integrert og Norge er mitt og min families andre hjem, sier Eshete.

Han mener at det er farlig for dem å oppholde seg i Etiopia, og det han leser om hjemlandet blir verre og verre.
– Det er store brudd på menneskerettighetene der. Det er mye tortur og folk sitter i fengsel. De siste to dagene har jeg lest at myndighetene i landet kaster ut de folk som jobber der fra Amnesty International. Så det er mye som skjer der, og veldig skummelt å tenke på å reise tilbake. Vi kan ikke gjøre det.

– Nathan er redd

– Sønnen vår har aldri vært i Etiopia eller noen andre land enn Norge, forteller mor til Nathan, Zinash Assefa.

– Det er her han går på skole, har venner og han trives veldig godt her i Ytre Arna. Han spiller fotball på Arna Bjørnar, og er en veldig glad gutt. Dette vil han ikke miste.

Faren til Nathan forteller også at det er tøft og vanskelig å forklare sønnen hvorfor familien må ut av landet.
– Jeg har sagt til han at det er fordi vi ikke har oppholdstillatelse. Da svarer han at han ikke skjønner hva det er. Han er jo norsk og født her, selv om foreldrene kommer fra Etiopia.

Moren forteller at sønnen også er redd for hva som vil skje, om han må bort fra Norge.
– Han er redd og spør meg noen ganger når han leker, om hva som skjer om de kaster oss ut av landet, forteller hun.

Hun forklarer sønnen at familien skal kjempe for å få bli i Norge.
– Da spør han meg igjen hva som skjer om vi ikke får bli. Han er redd, føler seg utrygg og lurer på om han ikke får leke mer med vennene sine, sier Assefa.

Samles på tvers av politiske standpunkt

– De er en godt integrert familie. Det er mange i lokalsamfunnet som kjenner dem og er glad i dem. Vi skal gjøre alt vi kan for at de ikke skal reise fra oss, sier Aina Heldal Bøe, som arrangerte fakkeltog for Nathan og familien hans.

Hun forteller at nesten ti prosent av befolkningen i Ytre Arna møtte opp.

– Politikerne må se at det er utrolig bred støtte. Her samles vi på tvers av parti, for dette handler om uskyldige barn. Nathan har bodd her i snart syv år, og jeg håper de ser at dette støttes av folk med forskjellig syn på asylpolitikk. Alle jeg har snakket med, mener at de skal få bli, sier hun til NRK.

– Sjokkerende

Etter fakkeltoget holdt Heldal Bøe en appell for sine sambygdinger. I tillegg var det flere av vennene til Nathan som tok ordet.
– Det var flere barn som holdt utrolig rørende taler.

Familien har ikke oppholdstillatelse, og har fått endelig avslag i sine søknader og omgjøringsbegjæringer. Håpet til familien er en lovendring, og stortingsmeldingen «Barn på flukt», som skal komme i februar.
– Det er også en nasjonal kampanje, som heter Nansenpasset 2011, for barn som er i samme situasjon som Nathan. De har vært tre år eller lenger i Norge etter at de har fått endelig avslag. Det er en liten gruppe barn, og det er helt horribelt om vi ikke lar dem bli i landet, sier Heldal Bøe.

For henne kom det som et sjokk at familien har vært så lenge i landet uten oppholdstillatelse.
– At han er født her, og har bodd her i seks år, uten å få oppholdstillatelse, er rett og slett sjokkerende for meg.

I tillegg til fakkeltoget har hun laget en aksjon på Facebook, som heter «La Nathan og familien få bli».

• Jasmin har bodd ni år på asylmottak
• - En hån mot det Nansen sto for
• Kongen hyllet Nansen

– Bestevennen til sønnen min måtte dra

Det er ikke første gang barna i Ytre Arna står i fare for å miste en venn. Flere av barna som har bodd på asylmottaket der, har blitt sendt ut av landet.
– Barna må gang på gang oppleve at gode venner blir tatt fra dem på denne måten og vi kan ikke lære våre barn å tåle urettferdighet, sier Siv Anette Johansen, som var med på å arrangere fakkeltoget.

– Hva sier barna når venner må dra?

– De reagerer på veldig forskjellige måter. Noen av elevene i Nathan sin klasse har reagert med umiddelbar sorg. Det er gråting og utrygghetsfølelse i kroppen. Andre reagerer med sinne, sier hun til NRK.

Sønnen hennes har opplevd at hans bestevenn ble sendt tilbake til Ingusjetia i Russland.
– Han begynte å grine og klarte ikke å gå på skolen dagen etter at han reiste. Så dette er veldig vondt for barna våre. Jeg tror det setter evige spor.

– Vanskelig å forklare barna

Aina Heldal Bøe forteller også at det ikke er noen god måte å forklare barna hvorfor vennene deres plutselig må dra.
– Det er ingen logisk forklaring på hvorfor Nathan plutselig må dra til et annet land. Skal jeg si at det er fordi lovene og reglene våre er slik? Nathan er jo norsk. Han har bodd her lengre en min sønn. Så det er forferdelig vanskelig å forklare dette til barna.

– Man er opptatt av å ha en god integreringspolitikk, og jeg vil si at Ytre Arna er et godt eksempel. Det er helt mot sin virkning at godt integrerte folk skal kastes ut av landet.

– Er det slik at barna blir redd for at de selv kan kastes ut av landet?

– Kanskje spesielt i dette tilfellet med Nathan. Han er født og oppvokst her. Han er så lik de andre barna. Så det kan kanskje tenkes at barna tenker det, for det er bare lover og regler som gjør at ikke våre barn kan kastes ut, sier Heldal Bøe.

• Forhandler om retur av asylbarn
• Ønsker nye løsninger for asylbarn
• Kan endre asylpolitikken for barna
• Barn på flukt fra tvangsutsendelser

– Tar ikke lett på slike saker

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet under­streker ovenfor Dagsavisen, at han ikke kan uttale seg om enkeltsaker.

– På generelt grunnlag vil jeg si at seks år av et barns liv selv­følgelig er mye, men det er mange momenter som må vurderes når man behandler disse sakene individuelt, sier Lønseth til avisen.

Han påpeker at departe­mentet og utlendingsforvalt­ningen ikke tar lett på slike saker, der barna er en uskyldig part.

– Det er en fryktelig van­skelig balansegang, men vi må ha regler som ikke gir incitamenter til foreldre om å få barn, for så å få opphold de i utgangspunktet ikke har krav på.

Han kan ikke love at stortingsmeldingen «Barn på flukt» vil føre til at hensynet til barn vil bli tillagt større vekt i asylsaker.