«Hva skal vi leve av etter oljen?» er et hyppig stilt spørsmål blant politikere, økonomer og folk flest. Svaret er ofte forskning og ny teknologi.
Før kunne en akademiker som hadde forsket seg frem til en god idé, selv skaffe seg patent og lage en bedrift med egen idé som forretningsmodell. Og alle inntekter tilfalt henne.
Universitetet tar 2/3
I 2003 fjernet Stortinget dette såkalte professorprivilegiet. Fortjenesten blir nå fordelt med 1/3 til forskeren og 2/3 til institusjonen hun forsker ved.
Til gjengjeld skal universitetene jobbe for å få frem enda flere ideer som kan omskapes til arbeidsplasser.
– Reformen i 2003 førte til at innovasjonstakten i akademia stupte med rundt 50 prosent, forteller professor Hans K. Hvide ved økonomisk institutt, Universitetet i Bergen.
Halvert
I en fersk forskningsrapport har han, sammen med Benjamin Jones ved Northwestern University i USA, studert data for alle nystartede selskaper og patenter med lister over akademisk ansatte.
Og tendensen er klar, viser forskningen til Hvide:
I årene fra 2003 til 2007 ble antall nye selskaper med akademikere som gründere, halvert sammenlignet med årene før. Også antallet patenter registrert av akademikere ble redusert i samme størrelsesgrad.
– Reverser reformen
– Dette er den første store kartleggingen av disse registerdataene. Vi treffer ikke perfekt, men trolig mer enn godt nok, sier Hvide om metoden han har brukt.
Han mener at reformen fra 2003 ikke har fungert etter intensjonen. Når forskeren bare kan håpe på 1/3 av avkastningen, er ikke gulroten stor nok til at den frister mange til å prøve, mener Hvide.
– Det er fristende å antyde at reformen bør reverseres, sier han.
SER FORBEDRING SISTE ÅR: Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sier de ser tendenser til at antall patenter fra UiBs forskere har økt de siste årene.
Foto: UiB– Det går bedre nå
Det mener ikke rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.
– Vi skal bruke Hvides rapport til å se om vi kan gjøre ting bedre. Men vi mener samtidig at antall patenter fra våre forskere har økt de senere årene, sier Olsen.
Det mener også Daniel Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).
En direkte konsekvens av 2003-reformen var at universitetene opprettet teknologioverføringsselskaper som skulle ta seg av forskeres gode ideer og sette dem ut i livet. Alle disse selskapene er med i FIN.
«Hvide (bruker) et gammelt datagrunnlag, hvor de ferskeste dataene i all hovedsak er 7–8 år gamle, det vil si at dette kunne vært interessante nyheter i 2009. Nå er det mest av museal interesse, da nyere tall og evalueringer viser et helt annet bilde», skriver Ras-Vidal i en e-post til NRK.
