– Folk må ikke skremmes fra å varsle

I august 2012 varslet to personer om alvorlig kriminalitet og underslag i millionklassen i stiftelsen Betanien.

Varslerne ble i lang tid tvunget til taushet og motarbeidet, mener tidligere tillitsmann i Metodistkirken, Haavard Pytte.

– De ble tiet i hjel, utestengt og trakassert. De har følt seg svært vanskelig behandlet, sier han til NRK.

• LES OGSÅ: Visste om millionunderslag – ga Blomhoff ny jobb

– Skremmes fra å varsle

Betanien-saken er en av flere svært omtalte varslingssaker i løpet av det siste året.

Flere av varslerne i den såkalte Monika-saken i Hordaland politidistrikt har vært sykemeldte i etterkant av varslingene. Justisdepartementet har satt i gang en ekstern gransking, og denne uken kommer rapporten.

Monika-varsler Robin Schaefer mener han ble forsøkt overtalt av politidirektoratet til å ikke ta varslerstatus.

NRK vært i kontakt med leder i Politiets Fellesforbund i Hordaland, Kjetil Rekdal, som ikke vil kommentere saken.

Det har også vært varslingssaker i Sveio kommune og Voss kommune, som har vært omtalt i lokale medier.

Pytte mener at belastningen varslerne opplever, kan skremme andre fra å melde om kritikkverdige forhold.

– Jeg tror veldig mange vil vegre seg fra å varsle når de ser hvordan varslere har blitt behandlet, men folk må ikke skremmes fra å varsle, sier Pytte.

– Store konsekvenser

Universitetslektor og forsker ved Norges Handelshøyskole, Birthe Eriksen sier det ikke er uvanlig at varslere blir dårlig behandlet. Hun deler Pyttes bekymring.

– Frykten for sanksjonering er ofte hinderet for å varsle. Jeg er redd for at slike saker som dette kan skremme potensielle varslere fra å varsle.

Styreleder i Betanien, Christian Hysing-Dahl avviser kritikken og mener de har behandlet varslerne på en god måte.

– Hvis de opplever seg dårlig behandlet, så har vi ikke lykkes, men vi har forsøkt å gjøre vårt beste, sier han til NRK.

• LES OGSÅ: Varslet om Monika-saken – sluttet i jobben

Halvparten unngår å varsle

Breddeundersøkelser som forskningsstiftelsen Fafo har gjort viser at omtrent fire av ti har vært vitne til et kritikkverdig forhold på arbeidsplassen. Av disse valgte 45 prosent ikke å melde i fra om hendelsen.

Eriksen mener det er viktig å skape en kultur på norske arbeidsplasser som gjør det enklere for folk å varsle.

– Hvis vi ikke har et samfunn der det oppleves trygt å varsle, så tror jeg mye kritisk informasjon ikke vil komme frem før det er for sent.

Hun får støtte fra forskningsleder i Fafo, Sissel Trygstad.

– Det er ekstremt viktig at arbeidsgivere tydeliggjør at det er akseptabelt å varsle og at de tar godt hånd om varslerne, sier Trygstad.

• LES OGSÅ: Førstestatsavdokat kritiserer Monika-varsler