– Folk må ikke skremmes fra å varsle

Da to ansatte i stiftelsen Betanien fortalte om alvorlig kriminalitet, følte de seg tvunget til taushet. Forsker frykter at færre vil melde fra om kritikkverdige forhold i fremtiden.

Haavard Pytte

MOTARBEIDET: Varslerne i Betanien-saken ble i lang tid tvunget til taushet og motarbeidet, mener tidligere tillitsmann Haavard Pytte.

Foto: Sigrid Grøm Bakken / NRK

I august 2012 varslet to personer om alvorlig kriminalitet og underslag i millionklassen i stiftelsen Betanien.

Varslerne ble i lang tid tvunget til taushet og motarbeidet, mener tidligere tillitsmann i Metodistkirken, Haavard Pytte.

De ble tiet i hjel, utestengt og trakassert. De har følt seg svært vanskelig behandlet, sier han til NRK.

– Skremmes fra å varsle

Haavard Pytte

TØFF TID: Tillitsmann Haavard Pytte sier at varslerne har vært gjennom en tøff tid.

Foto: Sigrid Grøm Bakken / NRK

Betanien-saken er en av flere svært omtalte varslingssaker i løpet av det siste året.

Flere av varslerne i den såkalte Monika-saken i Hordaland politidistrikt har vært sykemeldte i etterkant av varslingene. Justisdepartementet har satt i gang en ekstern gransking, og denne uken kommer rapporten.

Monika-varsler Robin Schaefer mener han ble forsøkt overtalt av politidirektoratet til å ikke ta varslerstatus.

NRK vært i kontakt med leder i Politiets Fellesforbund i Hordaland, Kjetil Rekdal, som ikke vil kommentere saken.

Det har også vært varslingssaker i Sveio kommune og Voss kommune, som har vært omtalt i lokale medier.

Pytte mener at belastningen varslerne opplever, kan skremme andre fra å melde om kritikkverdige forhold.

– Jeg tror veldig mange vil vegre seg fra å varsle når de ser hvordan varslere har blitt behandlet, men folk må ikke skremmes fra å varsle, sier Pytte.

– Store konsekvenser

Birthe Eriksen

TIER: – Frykten for sanksjonering er ofte hinderet for å varsle. Jeg er redd for at slike saker som dette kan skremme potensielle varslere fra å varsle, sier forsker Birthe Eriksen.

Foto: Sigrid Grøm Bakken / NRK

Universitetslektor og forsker ved Norges Handelshøyskole, Birthe Eriksen sier det ikke er uvanlig at varslere blir dårlig behandlet. Hun deler Pyttes bekymring.

– Frykten for sanksjonering er ofte hinderet for å varsle. Jeg er redd for at slike saker som dette kan skremme potensielle varslere fra å varsle.

Styreleder i Betanien, Christian Hysing-Dahl avviser kritikken og mener de har behandlet varslerne på en god måte.

– Hvis de opplever seg dårlig behandlet, så har vi ikke lykkes, men vi har forsøkt å gjøre vårt beste, sier han til NRK.

Halvparten unngår å varsle

Sissel C. Trygstad

FORSKER: Sissel Trygstad i Fafo har forsket på varslere.

Breddeundersøkelser som forskningsstiftelsen Fafo har gjort viser at omtrent fire av ti har vært vitne til et kritikkverdig forhold på arbeidsplassen. Av disse valgte 45 prosent ikke å melde i fra om hendelsen.

Eriksen mener det er viktig å skape en kultur på norske arbeidsplasser som gjør det enklere for folk å varsle.

– Hvis vi ikke har et samfunn der det oppleves trygt å varsle, så tror jeg mye kritisk informasjon ikke vil komme frem før det er for sent.

Hun får støtte fra forskningsleder i Fafo, Sissel Trygstad.

– Det er ekstremt viktig at arbeidsgivere tydeliggjør at det er akseptabelt å varsle og at de tar godt hånd om varslerne, sier Trygstad.