Kan kokken få alle disse barna til å spise fisk og blåskjell?

– Æææææsj.

Lille Nathaniel pirker borti den lille oransje laskeklumpen. Sushiens sashimilaks anses som en delikatesse i de fleste verdenshjørner, men det gjør den ikke hos den snart seks år gamle gutten fra Askøy utenfor Bergen.

– Men har du smakt?

På andre siden av bordet gjør Fredrik Hald et tappert forsøk på å gjøre den lille laksebiten fristende. Foran ham står seks 5- og 6-åringer, med blikk som lyser alt fra smattende sult til dyp skepsis.

Fiskekokken er på plass i Bakarvågen Fus barnehage for å forsøke å svare på spørsmålet som mange tar for gitt: Er det sant at barn ikke liker fisk og sjømat?

Med seg har han to retter som de fleste småbarnsforeldre trolig ville gruet for å prøve seg på til middag en travel hverdag: kokte blåskjell og rå sashimilaks dyppet i soyasaus.

– Barn spiser sjømat

Hald er ansvarlig for nye produkt i Lerøy Seafoods, er tidligere kåret til årets kjøkkensjef i Norge og har jobbet med å få barn til å spise fisk i snart 30 år. Han er ikke i tvil.

– Jeg mener det er en stor myte og helt feil at barn ikke liker fisk. Nå har jeg reist rundt og servert fiskemat til barn i så mange år, og det skjer så å si hver gang jeg prøver. Barn spiser sjømat.

Hald mener det er mye foreldre kan gjøre på kjøkken i de norske hjem for at fisk blir en mer naturlig del av familiens hverdagsmat.

– Retter som laks og blåskjell er bløtt, søtt og oransje. Hvordan kan barn ikke like det?

– Begynner man å snakke med barna om fisken på den måten, så skjer det noe oppi hodene deres. Det handler om at de må forstå hva de spiser, at det ikke blir for vanskelig for dem og at de får det uten skinn og bein.

Han har gitt oss tre raske oppskrifter og ti enkle tips for å få mer fisk inn i hjemmet.

• Se flere av Fredriks fiskeoppskrifter lenger nede i artikkelen.

Har aldri fisk til middag

Men fiskekokkens klare tale til tross: Norske barn spiser for lite fisk, og noe skjer fra de kommer opp i barnehagealder.

• Mens barn under to år spiser en god del fisk, spiser 75 prosent av alle barn mellom fire og tretten år sjelden eller aldri fet fisk til middag.
• Barna som ikke spiser fisk går glipp av viktige næringsstoffer. Fisken bidrar blant annet med omega 3-fettsyrer som kan gi bedre læringsevne.

En av dem som har forsket mye på hvor mye barn spiser av fisk, er Ingvild Eide Graff. Hun er forskningsdirektør på Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), og forteller oss det vi alle egentlig vet. Vi bør spise mer fisk.

– Flere av næringsstoffene i fisk er spesielt viktige for barn, og omega 3-fettsyrene er sentrale for barns hjerneutvikling allerede fra de ligger i magen, sier hun.

Lærer bedre med omega 3

Graff forteller at studier med marint omega 3 viser at litt mer fisk i kostholdet kan gjøre at barna lærer bedre. Studiene er gjort på barn i 5-12-årsalderen, men man vet ikke helt hvor mye fisken betyr.

Studiene så langt er nemlig kun gjort uten å gi barna fisk, bare ved å gi dem næringsstoffene som finnes i fisken.

– Det er likevel sannsynlig at de aller fleste barn med et lavt sjømatinntak kan tjene på å spise mer sjømat.

– Om barn som allerede spiser mye sjømat vil få noe bedre læringsevne av å spise enda mer, er vanskeligere å si noe om. Men disse barna er det ikke mange av i Norge, forteller hun.

– Kan jeg få uten sånn saus?

I Bakarvågen barnehage har Julian, Nathaniel og de andre begynt å teste Fredriks rå laks. Men de fargerike fiskestykkene og tallerkenene til tross, mye av laksen kommer ikke lenger enn tungespissen.

– Det var ikke godt, klager Julian (5).

– Det smakte altfor sterkt, samstemmer Eira (5).

Kokken vet råd og har på kort tid skåret opp to nye laksestykker og serverer på ny – denne gang uten soyasaus. Det faller i smak.

– Jeg vil også ha, utbryter Henrick (5 ½), etter å ha sett laksen gå ned på høykant hos de andre.

– Kan jeg også få uten sånn saus? spør Isabella (5 ½).

Trauste fiskemiddager på 80-tallet

Fredrik Hald har sine tanker om hvorfor «alle» har akseptert at barn og fisk ikke går sammen. Kokken tror mange trauste fiskemiddager på 70- og 80-tallet kan ha deler av skylden.

– Vi hadde en annen måte å spise sjømaten på før. Det var mer bein og skinn, og det var gjerne smeltet smør på siden. Mange av rettene var like, og det tror jeg er noe av det som gjør at mange foreldre i dag mener at fisk er litt traurig.

Han tror dagens foreldre sine egne dårlige fiskeopplevelser fra barndommen kan smitte over på barna.

– Å sitte og spise en torskeskrive med mye bein er gjerne ikke det som gir deg inspirasjon til selv å lage mat.

Men hva gjør foreldre når det er hverdag, man skal finne middag og frustrasjonen melder seg foran frysedisken?

– Det kan være vanskelig, men mitt inntrykk er at flere og flere foreldre ønsker å gi barna sjømat. De etterlyser oppskrifter, og mange tror det er vanskeligere enn det er. Derfor er det superviktig å lære både barn og foreldre hvor enkelt dette er.

– Overfører egne holdninger til barna

Siril Alm er stipendiat på Matforskningsinstituttet (Nofima), og har forsket mye på hva som påvirker barns forhold til sjømat. Hun er enig i fiskekokkens oppfatning: Foreldres holdninger har mye å si.

– Mitt inntrykk er at foreldre har sine meninger om fisk, og overfører det til ungene, sier Alm, som tror mange foreldre rett og slett undervurderer barna.

– Foreldre har vokst opp med lite variasjon og kan ha negative holdninger til fisk. Da tror de at fisk er noe barna ikke liker, men jeg tror ungene har et langt mer åpent sinn til sjømat.

Forskeren trekker frem to ting som noe av det viktigste foreldre kan gjøre: Å la barna bli vant med å spise fisk – og ikke gi opp.

– Det handler om eksponering, og å tilby en rett flere ganger. Jo mer vant barna blir til maten, desto mer vant blir de på at den er trygg å spise. Dersom de for eksempel er glad i gulrot, bør man servere sammen med fisken.

– Og det holder ikke å servere en rett en, to eller tre ganger. Tidligere studier har vist at man må gi barna en ny rett opp mot ti ganger før den blir akseptert. Dersom barna fortsatt nekter, bør man prøve en ny oppskrift, sier Alm.

– Sjøgress på blåskjellet!

Rundt kjøkkenbenken i Bakarvågen har kokken akkurat servert sin andre rett: Blåskjell i kremet saus. Og etter å ha fått barna med på leken med laksen, går det unna.

Kokken viser barna hvordan de kan bruke skjellene som klyper og det slår an. Både Eira, Tirill, Henrick og Isabella slurper blåskjellene i seg, mens Julian prøver ett og legger det fra seg. Nathaniel skyver hele skålen høflig fra seg.

– Jeg har smakt det før. Også er det sjøgress på, forklarer han.

Fredrik Hald forsikrer at det kun er persille, uten at det hjelper noe særlig. Det gjør ingenting for Tirill og Henrick, som like godt tar skålen til Julian og Nathaniel og forsyner seg.

– Det smakte godt, rekker hun å kommentere mellom skjellene.

De seks barna gir kokken sin dom: Tommelen opp, ned eller sånn midt på. Tre gir tommelen opp, to midt på og en klart ned.

Kokken sier seg fornøyd, og forsikrer Nathaniel om at det er helt greit å si nei.

– Det er lov ikke å like. Så lenge man har smakt.