– Det rev og slet i alle ledd. Jeg lurte på om jeg ville overleve

– Han skrek av smerte. Den tyske legen sto bare og så på og røykte sigar, forteller Egil Eid. I 1972 planla og godkjente Arbeidstilsynet et forsøksdykk som kunne endt fatalt for ham og Per Ludvigsen.

Per Ludvigsen og Egil Eid var med på et dykk som nesten gikk galt i 1972.

Per Ludvigsen og Egil Eid var med på et dykk som nesten gikk galt i 1972.

– Det var uforsvarlig. Det var rett og slett regulære eksperiment med mennesker, sier professor emeritus Ole-Erik Iversen.

Han var den gang nyutdannet lege og jobbet i Sjøforsvaret. Han ble sendt til Tyskland for å være observatør for Arbeidstilsynet, som hadde planlagt forsøket.

– Jeg skrev en rapport etter det jeg var vitne til, der jeg beskrev hva jeg så, og understreket at sikkerheten ikke var god nok.

Han understreket at dykkerne skulle ha en kopi, men det fikk de aldri. Rapporten dukket ikke opp igjen før i 2008.

LES OGSÅ: – Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket

Nazi-lege bak forsøkene

Per Ludvigsen og Egil Eid var begge ansatt i Sjøforsvaret, og ble bedt om å delta i forsøkene som Arbeidstilsynet planla ved Institut für Flugemedisin i Bonn.

Ledelsen i Sjøforsvaret understreket imidlertid overfor Arbeidstilsynet at sikkerheten til dykkerne måtte ivaretas. Legen bak forsøkene var den tyske professoren Siegfried Ruff, med bakgrunn fra eksperimenter i konsentrasjonsleiren Dachau.

Dette avslørte VG i 2008, og i bladet «Vi Menn» fortalte de to dykkerne, for første gang, hva de faktisk ble utsatt for.

– At den norske stat sender to intetanende dykkere og en observatør ned til en krigsforbryter er sjokkerende. Ruff var tiltalt nummer én for Nürnbergdomstolen. Det er utenkelig at norske myndigheter ikke visste hvem de hadde med å gjøre. Det var offentlig kjent i Tyskland, sier Iversen.

Studentavis Bonn 1965 dykkere

Studentavisen i Bonn omtalte i 1965 dykket.

Skadet for livet

– Vi skulle gjennomføre tester i trykkammer for å se hvor raskt det var mulig å dekomprimere oss etter dykk til 150 meter, sier Egil Eid.

Hensikten var å finne nye dykkertabeller, og unngå trykkfallssyke. På det tredje forsøket gikk det fryktelig galt.

– Etter at vi kom opp, fikk jeg store problemer. Jeg måtte trykksettes igjen. Men det var uhyggelig smertefullt. Det rev og slet i alle ledd, og jeg kjente gassboblene i kroppen. Jeg besvimte, og kom til meg selv igjen på 162 meters dyp, sier Per Ludvigsen.

Først to døgn senere kunne Ludvigsen komme ut av kammeret igjen. I mellomtiden ble kameraten behandlet på en benk.

– De hadde bare det ene trykkammeret, så når jeg ble dårlig var det ingen hjelp å få, sier Egil Eid.

Han lå utenfor kammeret, hørte kameraten skrike, og besvimte selv flere ganger i løpet av det neste døgnet.

– Jeg tenkte, nå går det galt. Dette kommer jeg ikke til å overleve.

Begge de to fikk varige men, og kunne ikke fortsette som dykkere. Rapporten om hva som skjedde under dykket ble ikke lagt frem for «Lossiuskommisjonen», da de gransket Nordsjødykkersaken i 2003.

– Arbeidstilsynets ansvar

Ole-Erik Iversen mener Arbeidstilsynet har ansvaret.

Han har tidligere vært overlege ved kvinneklinikken ved Haukeland sykehus, og er professor emeritus. Han kan ikke glemme eksperimentene han var vitne til i Tyskland.

– Det er fryktelig å tenke på, og ikke minst at rapporten min bare forsvant, sier han.

Iversen tok kontakt med NRK etter Brennpunkt-dokumentaren om Skånevik-dykket, der en amerikansk dykker omkom.

LES MER: Det dypeste dykket

NRK dokumenterte at Arbeidstilsynet utelot sentral informasjon fra etterforskningen, samt at en granskingsrapport ble endret.

– Dette er nok en sak der sannheten forsvant, sier Iversen.

For de to dykkerne har dette medført at de ikke har fått erstatning på linje med andre nordsjødykkere.

LES OGSÅ: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten

LES OGSÅ: – Granskingen av Skånevik-dykket var en vits

Arbeidstilsynets dykk

Fra Arbeidstilsynet til Industridepartementet dykkersak 1972

Brev fra Arbeidstilsynet til Industridepartementet

Dokumenter NRK har fått tilgang til viser at dykkerforsøkene hos nazilegen i Tyskland skjedde på initiativ fra Arbeidstilsynet.

Det var behov for mer kunnskap rundt dykking og dykkertabeller i forbindelse med utbyggingene i Nordsjøen.

I dokumentet går det frem at det er Arbeidstilsynet som korresponderer direkte med nazilegen Siegfried Ruff og planlegger dykket.

Arbeidstilsynet informerer også Industridepartementet, og ber om ekstra midler til å få gjennomført prosjektet.

Dokumentene er signert av en rekke personer i Arbeidstilsynet, utover den som var dykkeransvarlig.

Fikk arv, men ingen unnskyldning

De to dykkerne er aldri blitt kontaktet av Arbeidstilsynet etter eksperimentet de var med på.

– Nei, vi hørte ikke noe. De kunne i hvert fall kontaktet oss, og spurt hvordan det gikk, sier både Ludvigsen og Eid.

Flere år senere, da den dykkeransvarlige i Arbeidstilsynet døde, fikk Egil Eid vite at han var ført opp som arving.

– Jeg hadde aldri møtt ham. Så jeg kan vanskelig se dette som noe annet enn uttrykk for dårlig samvittighet, sier Eid.

– Historien må skrives om

Ole-Erik Iversen mener både Eid og Ludvigsens historie, og historien om Skånevik-dykket, må skrives om.

– Arbeidstilsynet skulle føre tilsyn med sikkerheten, men i stedet er var de pådrivere for nye dykkertabeller og ny utvikling. Dette er begge dykkeforsøk som hadde betydning for å føre olje og gass i land, sier professoren.

Arbeidstilsynet kommenterer ikke

NRK har bedt om kommentarer fra Arbeidstilsynet, men de har ikke ønsket å la seg intervjue.

De sender følgende skriftlige kommentar: Arbeidstilsynet har ikke forutsetning til å belyse og kommentere saken utover de granskinger og erstatningsvurderinger som tidligere er gjort av andre.

Det er ikke mulig for oss i dag å kommentere påstander om handlingene og hensiktene til de involverte for mer enn 40 år siden.

Sjøforsvaret var arbeidsgiver for de to dykkerne. De gransker nå hva som foregikk.

Se dokumentaren «Det dypeste dykket»:

Sesongpremiere! I en norsk fjord skulle amerikanerne gjøre det dypeste arbeidsdykket noensinne. Et dykk som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Noe gikk fryktelig galt, men myndighetene konkluderte med at det var en suksess. Hvordan var det mulig? Og hva har det gjort med de som levde videre?