Det var kunstneren, aksjonisten og miljøforkjemperen Mona Nordaas (58) som ble drept på Evanger i Voss kommune torsdag 16. juni. Politiet frigir nå navnet i samråd med de pårørende.
Nordaas er opprinnelig fra Bergen. For seks år siden kjøpte hun det gamle «Rongahuset» på Evanger.
– Hun skulle flytte, og vi kjørte rundt for å se etter hus til henne. Men med en gang vi kom innenfor døren der, skjønte vi at det var Mona sitt hus, forteller Kjell-Erik Ruud, en god venn og kollega av Nordaas.
– For meg var det viktig at huset blir brukt og at det får liv, sa den tidligere huseieren til Avisa Hordaland da Nordaas overtok i 2010.
– En veldig fargerik og karismatisk person
Foruten leiligheten hun selv bodde i, drev 58-åringen kunstkafé, og det var også plass til gjester i det store huset.
– Hun kom til Evanger fordi hun likte huset veldig godt. Hun pleide av og til å ha folk på besøk. De bodde der og hjalp henne med kafeen, har naboen Ronny Hveding, som fant Nordaas død, tidligere fortalt NRK.
Kafeen beskrives som et samlingspunkt i den lille bygden, som har vel 400 innbyggere. Nordaas arrangerte blant annet konserter.
– Hun var en kunstner, og en veldig fargerik og karismatisk person. Hun laget liv i bygden gjennom kafeen. Den er et samlingspunkt, sa to venninner til NRK etter at 58-åringen ble funnet død.
- Les også:
Miljøengasjement preget kunsten
Nordaas hadde et sterkt miljøengasjement, noe som har preget hennes virke som kunstner siden studiene ved Kunstskolen i Bergen.
Hun sto bak flere utstillinger med gjenbruk av materialer som metall og plast. I 2014 laget hun et ordførerkjede til ordføreren på Osterøy av metall fra den lokale industribedriften Tysse mek.
Nordaas mottok så sent som i år offentlig støtte til arbeidet som kunstner.
58-åringen var også involvert i en rekke kunstprosjekter med barn. Hun jobbet som kunst- og håndverkslærer på barneskolen på Evanger.
Rektor Anne Karin Storstein har fortalt at veldig mange av elevene, og også andre i bygden, kjente Nordaas.
– Hun var en utadvendt og sosial person som snakket med alle, sa rektoren til NRK fredag.
- Elevene mintes den drepte:
– Unger må være kreative og bruke fantasien
Nordaas reiste også rundt i landet for å jobbe med kunstprosjekter med barn.
– Det viktigste vi kan la ungene gjøre, er å være kreative og bruke fantasien. Jo tidligere de får et forhold til kunst og kultur, jo bedre er det for utviklingen deres, sa Nordaas til NRK da hun i 2013 jobbet som kunstner under Festspillene i Nord-Norge i et prosjekt med barnehagebarn.
– Vi er for lite engasjerte her i landet
58-åringen engasjerte seg også politisk. Hun demonstrerte flere ganger mot «monstermastene» i Hardanger, og ble stilt for retten to ganger.
- Les også:
Hun mistet ikke engasjementet da mastene ble bygget. I februar i år intervjuet Avisa Hordaland Nordaas etter en visning av mastemotstandsfilmen «Kampen om fjordane» på Voss.
– Her ser vi maktovergrep, og det er utrolig hvordan en kan bruke politiet som vaktselskap for å fjerne små jenter. Filmen fikk meg til å tenke på hvor vi er på vei, jeg mener vi er for lite engasjerte her i landet, sa Nordaas.
Vara til kommunestyret
I fjor høst var Nordaas på vei inn i Voss kommunestyre som representant for Miljøpartiet De Grønne.
Partiet la valgvaken sin til kulturkafeen hennes på Evanger, og gjorde et godt valg, men Nordaas måtte ta til takke med varaplass.
Hun satt også i lokallagsstyret for Miljøpartiet De Grønne.
Etterlater seg to barn
Nordaas ble politiker først i godt voksen alder.
Hun var heller ikke redd for å prøve aktiviteter folk i hennes alder ikke altfor ofte forbindes med: Tirsdag i forrige uke oppnådde hun grønt belte i taekwondo.
Nordaas feiret sammen med en venninne i Bergen, før hun kom tilbake til Evanger tidlig torsdag ettermiddag. Kort tid etterpå ble hun drept.
58-åringen etterlater seg to voksne barn.
– De er i sjokk og i krise, sa bistandsadvokat Anette Askevold til BA i forbindelse med fengslingsmøtet for den drapssiktede 43-åringen fredag.
– Hadde et kjempestort nettverk
På Facebook-siden hennes har over hundre venner fra inn- og utland skrevet en siste hilsen til 58-åringen.
Kjell-Erik Ruud, Voss-bosatt kunstner og kurator, var en god venn av Nordaas gjennom ni-ti år, og jobbet også mye sammen med henne.
I dagene etter at venninnen døde, har han mottatt en rekke telefoner fra kunstnere som kjente 58-åringen.
– De har ringt fra inn- og utland for å få vite hva som har skjedd. Folk er i sjokk. Mona var en stor kunstner, og hadde et kjempestort nettverk, sier Ruud.
– Gjorde søppel til noe vakkert
Han og Nordaas jobbet mye sammen, og knyttet gjennom arbeidet kontakter til en rekke internasjonale kunstnere. For noen år siden dro de to til Jakarta, hovedstaden i Indonesia.
– Hun hadde ikke med seg noen ting, men dro i stedet ut på en søppelfylling. Det bor 15 millioner mennesker i Jakarta, og du kan jo tenke deg hvordan det så ut og luktet på søppelfyllingen. Men der sto hun i mange timer og samlet sammen ting hun skulle lage kunst av. Det ble til slutt til et enormt, magisk kunstverk på gulvet i et rom som var 46 meter i diameter, forteller Ruud.
Han synes den historien er talende for hvordan Nordaas jobbet som kunstner.
– Uttrykket hennes var veldig sterkt. Det folk trodde var søppel, klarte hun å gjøre til noe vakkert, sier Ruud.
– Tok vare på de svake i samfunnet
Ruud karakteriserer Nordaas som en person man aldri glemte hvis man hadde møtt henne.
– Det fantes ikke noe mer levende menneske enn Mona. Hun var et veldig fint menneske. Hun tok vare på de svake i samfunnet, og var utrolig real som venn. Det var alltid plass i huset hennes, sier Ruud.
Seks år etter at hun flyttet inn, døde hun altså i det samme huset. Ruud sier Nordaas ikke bare har satt spor etter seg i kunstnermiljøet, men også på Evanger.
– Med sitt store nettverk fikk hun blant annet artister til å komme, og hun var med på å gjøre Evanger til et veldig kjekt sted å bo. Etter å ha tatt noen vikartimer på skolen, kjente hun nesten alle barna. Hun holdt også mye på utendørs, og snakket med alle, sier Ruud.
– Jeg finner ikke ord
Han forteller at Nordaas også meldte seg som støttekontakt for å hjelpe en alenemor i bygden som har et barn med downs syndrom.
– Hun gjorde det fordi hun visste at det betød enormt mye for moren, og fordi hun var av den oppfatning at folk i lokalmiljøet skulle hjelpe hverandre, sier Ruud.
Sammen med Nordaas' familie planlegger Ruud nå begravelsen. Den er han sikker på blir fin. Men det gjør vondt å snakke om sin avdøde venninne.
– Jeg finner ikke ord for det som har skjedd, sier han.
- Les også: