– Første time pleier å vera daff. Eg er ofte trøytt, seier Johannes Tholvsen (15).
Elevar i 10a ved Stord ungdomsskule slit med å stå opp på morgonen.
– Det var tungt i dag også. Eg brukte kanskje 20 minutt på å koma meg opp, seier Mats Sætrevik Endal (15).
Mats ville fått dagslys dryge 20 minutt tidlegare viss han hadde budd på Austlandet. Noreg har nemleg éi tidssone, men sola står opp seinare i vest.
Og soloppgangen påverkar kva tid det er naturleg for oss å stå opp.
TUNGT Å VAKNA: Mats Sætrevik Endal (15) slit med å stå opp av og til. – I dag brukte eg 20 minutt.
Foto: Eli Bjelland / NRKMeiner skuledagen bør starta seinare i vest
– Eg tippar at i første time ser ungane ein god del trøyttare ut på Vestlandet enn på Austlandet. Det er jo urettferdig.
Det seier Tone Elise Gjøtterud Henriksen, som er spesialist i psykiatri og overlege ved Valen sjukehus i Kvinnherad.
Ho meiner barn på Vestlandet bør starta skuledagen seinare, skriv avisa Grenda.
– Det ville ført til at fleire kom seg på skulen. Fleire ville fått det betre og gjort det betre på skulen, mest sannsynleg.
– Kva med barn i Nord-Noreg, der det er mørketid?
– Det er klart at det speler inn, og det blir aldri heilt likt og rettferdig. Men så bidreg blant anna snø til at det kan vera mørkare i Bergen sentrum enn i Tromsø midt på vinteren.
DAGSLYSET PÅVERKAR DØGNRYTMEN: Overlege Tone Elise Gjøtterud Henriksen har forska mykje på korleis lyset verkar inn på helsa vår.
Foto: Eirik Dankel / Helse FonnaUngdomar søv for lite
Heile 85 prosent av 16-åringane søv for lite, viser ein studie gjort ved Nasjonal kompetanseteneste for søvnsjukdomar i Helse Bergen.
Ein av forskarane bak er Ingvild West Saxvig ved Haukeland universitetssjukehus.
Ho er einig i at ungdomane i aust har ein liten fordel, men seier det er vanskeleg for alle, uansett kor dei bur i landet.
– Eg meiner at veldig mange i 16-17-årsalderen med fordel kunne ha byrja litt seinare på skulen. Ungdomar er biologisk innstilte til å vera B-menneske, og kan ha problem med å sovna tidleg nok.
– Kor mykje speler mobilbruk inn?
– Det er ikkje gitt at dei sovnar seint fordi dei er på mobilen. Eg trur dei nok i stor grad også er på mobilen fordi dei ikkje klarer å sovna tidleg.
FØRSTE TIME: Klasse 10a ved Stord ungdomsskule startar skuledagen fredag med engelsk.
Foto: Eli Bjelland / NRKSøvnekspert og professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen, synest tanken om seinare skulestart på Vestlandet er interessant.
Studium i Tyskland viser at det er fleire B-menneske i vest enn aust, og forskarane trur det har med sola å gjera, ifølgje Pallesen.
– Det trengst meir forsking på det. Me må finna ut kor stor skilnad det er i døgnrytmen til folk på Vestlandet og Austlandet, og kva det i praksis betyr. Så må ein eventuelt testa ut seinare skulestart.
Heile samfunnet må tilpassa seg
Seinare skulestart vil ha følgjer for andre enn elevane. Blant andre må lærarane også skyva på dagen.
– Heile samfunnet må tilpassa seg litt. Men det handlar berre om vilje, og gevinsten kan vera ganske stor, seier Tone Elise Henriksen.
Wenche McDonnell er lærar ved Stord ungdomsskule. Ho meiner trøytte ungdomar ikkje er eit stort problem.
– Elevane klarer seg godt. Her på Vestlandet er dei robuste, og eg trur dei toler skuledagen slik han er.
SER IKKJE BEHOVET: – Eg synest elevane klarer seg godt på morgonen, seier lærar Wenche McDonnell ved Stord ungdomsskule.
Foto: Eli Bjelland / NRKElevane er meir opne for seinare skulestart.
– Ja, absolutt. For då får me litt meir søvn, seier Thea Sæbø Helland.
– Me hadde kanskje lært meir. Men det er også fint å kunna koma heim så tidleg som me gjer no, meiner Mats Sætrevik Endal.
URETTFERDIG: Thea Sæbø Helland (14) synest det er ein god ide å starta skuledagen litt seinare på Vestlandet.
Foto: Eli Bjelland / NRK