Hopp til innhold

59 millionar oppdrettslaks døydde i norske merdar i fjor

Trass positiv utvikling, døyr for mange fisk i norske oppdrettsanlegg, viser ny rapport frå Veterinærinstituttet.

Norsk fisk

HØGE TAL: Algeoppblomstring i Nord-Noreg førte til ei auke i dødelegheita blant oppdrettsfisken i 2019, men næringa er i positiv endring, viser fiskehelserapporten.

Foto: Kent Skibstad / NPK

Torsdag la Veterinærinstituttet fram sin årlege rapport som gjer opp status på norsk fiskehelse.

Som tidlegare år, er behandlinga av lakselus den største utfordringa for helsa til oppdrettsfisk i Noreg i 2019.

I fjor døydde totalt 59,3 millionar oppdrettslaks i Noreg. Dette er på nivå med 2016 og ein liten nedgang frå 2018.

Den høge talet skuldast mellom anna ei oppblomstring av giftige algar i Nordland og Troms. Dette aleine tok livet av 8 millionar laks.

Spreiing av ulike virus- og bakteriesjukdommar er ein annan medverkande årsak til at fisken døyr.

Oppdrettsanlegg

STORE VARIASJONAR: Det er store forskjellar i døyelegheita mellom dei ulike regionane i landet, syner rapporten frå Veterinærinstituttet.

Foto: André Bendixen / NRK

Bransjen i endring

I rapporten kjem det fram at Hordaland har vore eit verstingområde når det gjeld lakselus i fleire år. I 2017 døydde meir enn 25 prosent av oppdrettslaksen i fylket.

Men dei siste to åra har Hordaland hatt størst nedgang i døyelegheita. Totalen viser ein nedgang i Vestland, trass at det i fjor var ei auke i Sogn og Fjordane.

Også i Møre og Romsdal har det vore ein nedgang det siste året.

Tydelege grep frå bransjen er årsaka, meiner Ingunn Sommerset. Ho er fagansvarleg for fiskehelse i Veterinærinstituttet.

– Vårt inntrykk er at fleire oppdrettarar har tatt grep og jobba for å betre velferda.

I 2019 døydde ca. 18 prosent, eller rundt kvar sjette fisk, av oppdrettsfisken i Hordaland.

Laks med ILA-virus

VIRUS: Smittsamme virussjukdommar er frameleis eit utbreitt problem hjå norsk oppdrettsfisk.

Foto: MarinHelse

Betre metodar

Veterinærinstituttet trur trafikklys-systemet, som regulerer produksjonen, har hatt ein positiv effekt.

Ei anna årsak er at dei ikkje-medikamentelle behandlingane mot lus har blitt meir skånsame. Likevel var lusenivået høgare både på våren og hausten i 2019 enn året før, ifølge rapporten.

Fleire av dei mest kjente virussjukdommane, som PD og ILA, held seg relativt stabile.

– Rapporten viser at gamle Hordaland skil seg ut i positiv retning, men dette er ikkje ei solskinshistorie. Framleis er det eit høgt nivå både i Hordaland og nasjonalt, seier Sommerset.

– Må vere medvitne

Sondre Eide er dagleg leiar i familieselskapet Eide Fjordbruk i Eikelandsosen. Bedrifta er blant dei største lokale oppdrettarane på Vestlandet.

Ingunn Sommerset

IKKJE NØGD: Fagansvarleg Ingunn Sommerset i Veterinærinstituttet seier det framleis er altfor mange fisk som døyr, men at det er mange gode initiativ på gong.

Foto: Ida Yasin Andersen / NRK

Han meiner vegen til betre fiskehelse krev at aktørane sjølv er medvitne.

– Det betyr å ha god kvalitet på smolten, godt fôr og gjere førebyggande tiltak mot lus. Det må vere kvalitet i alle ledd, seier Eide.

Positiv trend

Veterinærinstituttet håpar at betre målingar skal gjere tiltaka meir målretta i tida som kjem.

– Tala er framleis for høge, men vi ser moglegheiter til å forsterke ein positiv trend. Vi trur nøkkelen ligg i å registrere og samle inn endå betre data som viser kva fisken døyr av i norske oppdrettsanlegg, seier Sommerset.