Hopp til innhold

Hundrevis av barn og unge sporløst borte: Gutt (9) er fremdeles savnet etter syv år

432 enslige barn og unge som har søkt asyl i Norge har forsvunnet siden 2015. De er fortsatt savnet. Politiet leter sjelden.

Asylmottak og omsorgssentre skal varsle politiet når noen forsvinner.

Det gikk fire uker fra asylmottaket varslet politiet om den forsvunne niåringen, til politiet opprettet sak.

Foto: RONALD HOLE FOSSÅSKARET / NRK

En somalisk gutt kom til et asylmottak på Østlandet en høstdag i 2014.

Et drøyt år senere, forsvant han. Da hadde gutten akkurat rukket å fylle ni år.

Niåringen er én av 432 som myndighetene fortsatt ikke vet hvor er.

Dette er barn og unge som har kommet til Norge uten foreldre, og som i løpet av de siste åtte årene har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre.

I helgen fortalte NRK om Agathe (16) som skulle gå på bussen, men ble borte.

Det store flertallet er ungdommer over 15 år, men blant de savnede er også helt små barn.

Fem av barna var ti år eller yngre da de forsvant. Det yngste bare fem.

En av gangene inne på asylmottaket for unge i Skei. Blått og varmt lys slåss på de hvite veggene, og gangen ender i et svart hull uten lys.

Agathe som forsvant fra et asylmottak i Jølster er en av de 432 enslige mindreårige som fortsatt er savnet.

Nærmere fire uker før politiet registrerte ham savnet

Igjen på Østlandet lå alle guttens eiendeler. På skolen stod pulten tom.

En kvinne som sa hun var tanten, kom til Norge samtidig som gutten. Da han forsvant fortalte hun ansatte på mottaket at gutten var hentet av moren.

Ingen så moren, hun var heller ikke registrert som asylsøker i Norge.

Da gutten kom til landet fortalte han politiet at tre ukjente menn i Somalia hadde skåret over strupen på faren, og tatt med seg moren.

Siden hadde han ikke sett henne.

To dager etter niåringen forsvant, kontaktet asylmottaket politiet. Det skulle likevel gå nærmere fire uker før politiet opprettet sak.

Vi har snakket med politibetjenten som tok telefonen da asylmottaket ringte for å melde gutten savnet.

Han husker ikke niåringen, og kan derfor ikke svare på hvorfor ingenting skjedde etter han la på røret.

Det han kan si, er at en telefon til politiet ikke automatisk er en anmeldelse.

Alle skal letes etter

En kartlegging NRK har gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), viser at det sjelden letes aktivt etter disse barna og ungdommene.

I flere saker har politiet kun tatt en telefon til asylmottaket eller omsorgssenteret de forsvant fra.

Dette til tross for at et samlet storting i 2015 vedtok at enslige mindreårige asylsøkere skal letes etter.

Vi har forsøkt å finne ut hva som skjedde med barna som var ti år og yngre da de forsvant. Utlendingsdirektoratet (UDI) vil ikke gi innsyn og peker på taushetsplikten. Politiet har kun funnet ett av de fem barna i sine systemer:

Gutten på ni år.

De fire andre barna finnes ikke i politiets registre.

– Det er alarmerende, mener Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Vi ville aldri tålt denne uretten om det var norske barn som forsvant.

Jon Ole Martinsen, talsperson i NOAS.

Jon Ole Martinsen er talsperson for NOAS.

Foto: Silje Rognsvåg / NRK

102 barn og unge mangler i Nordland

Vi har fått innsyn i forsvinningssakene til enslige mindreårige asylsøkere som forsvant mellom 2015–2020 hos syv politidistrikt.

Ett av disse er Nordland. Her har 117 barn og unge forsvunnet i denne perioden, viser tall fra staten. Politiet har kun opprettet sak på 15 av dem.

102 av dem mangler.

Påtaleleder ved Nordland politidistrikt, Stig Morten Løkkebakken, sier til NRK at det er mottakene som er ansvarlig for å melde personer savnet.

Politiadvokat, Stig Morten Løkkebakken

Stig Morten Løkkebakken er politiadvokat i Nordland politidistrikt.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Vi har ingen indikasjoner på at vi har mottatt savnetmeldinger som ikke er registrert, men kan ikke utelukke at vårt uttrekk av saker er feil fordi systemet har svakheter, sier han.

– For å være 100 % sikre på at vi har identifisert alle sakene, må det gjøres en manuell gjennomgang av systemene for å fange opp eventuelle feilregistreringer opp mot UDI sine lister, fortsetter han.

Kritikk fra FN

Når et norsk barn forsvinner, settes himmel og jord i bevegelse, politiet går ut i sosiale medier, og mediene skriver om saken. Når et asylbarn forsvinner er holdningen en annen.

Det sier Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM). Hun viser til at Norge tre ganger har fått kritikk fra FNs barnekomité.

De har gitt tydelig beskjed om at det må gjøres mye mer.

Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

Kirsten Kolstad Kvalø i Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

Foto: Charlotte Førde Skomsøy

En annen som er svært bekymret for barna og ungdommene er Line Vollebæk. Hun har jobbet 20 år for Uteseksjonen i Oslos gater, og er nå spesialrådgiver ved RVTS Øst.

Forsvinningene kan få alvorlige konsekvenser, sier hun.

Vollebæk anslår å ha møtt over 100 av dem som har forsvunnet fra omsorgssentre og asylmottak.

Den yngste var 12 år.

Jeg har sett unge mennesker som har blitt tvunget til å selge narkotika, som har blitt utsatt for vold og antakeligvis også har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Line Vollebæk har lang fartstid fra oppsøkende arbeid med Uteseksjonen i Oslo.

Line Ruud Vollebæk har jobbet 20 år i Uteseksjonen i Oslo.

Foto: Marthe Sveberg

Urovekkende

Politidirektoratet sier det er viktig at NRK setter søkelys på dette temaet. De vil kontakte politidistriktene for å få mer kunnskap om praksis i slike saker, og for å forstå hvorfor så få er registrert savnet.

Tallene NRK viser til er urovekkende, og enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe som må tas vare på.

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne saken, eller har du andre tips? Gi oss gjerne en lyd på e-post eller kryptert på Signal: 97668642.