27 fylkesansatte har opplevd #metoo-saker den siste måneden

3482 av Hordaland fylkeskommunes rundt 4500 ansatte svarte i januar på spørsmål om seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Spørsmålene var nye i årets medarbeiderundersøkelse, og ble tatt inn etter #metoo-kampanjen.

I sammenheng med kampanjen kom det frem at flere videregåendelærere i Hordaland hadde fått sparken etter seksuell trakassering av elever.

Medarbeiderundersøkelsen viser at flere titalls fylkesansatte opplever seksuell trakassering i det daglige:

• 27 svarte at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet den siste måneden.
• 24 svarte at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng det siste året.

Fylkesrådmann Rune Haugsdal ser alvorlig på tilbakemeldingene fra sine ansatte.

– Vi ønsker at våre ansatte skal ha en trygg og god arbeidssituasjon. 27 personer som har opplevd noe ubehagelig knyttet til dette, har jeg som utgangspunkt at er 27 for mye.

Kvinner i skolen varsler om kollegaer

Fylkeskommunen har blant annet ansatte innenfor videregående opplæring, tannhelsetjenester og kollektivtransport.

Haugsdal sier spørsmålene ikke var utformet slik at han kan gå i detaljer på hvem varslerne eller gjerningspersonene er, men undersøkelsen avslører likevel følgende:

• De fleste hendelsene var innenfor opplæringssektoren, som også er det området med flest ansatte.
• Det er hovedsakelig kvinner som rapporterer om seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet.
• De fleste tilfellene er knyttet til kollegaer.

– Vi ser at dette er knyttet til kollegiale forhold, konstaterer Haugsdal.

«Fast track» for seksuell trakassering

Han viser til tidligere undersøkelser for arbeidstakere i hele Norge, og påpeker at det prosentvis er færre i Hordaland fylkeskommune som svarer at de har opplevd denne typen hendelser.

– Ut fra den informasjonen vi har, er disse tallene totalt sett lave, sier fylkesrådmannen.

• Les også: Over 100 #metoo-saker på høyskoler og universiteter

Men resultatet av undersøkelsen medfører likevel endringer i fylkeskommunens varslingsregler.

– Vi forsøker nå å innrette varslingsreglene våre slik at det kan etableres en form for «fast track», der man kan ta raskere kontakt, og få raskere respons, hvis man opplever dette i en arbeidssituasjon. Man skal enkelt, greit og raskt komme i kontakt og bli fulgt opp, sier Haugsdal.

Gir ansatte makt til å definere varsler

Dette er blant endringene i varslingsreglene i Hordaland fylkeskommune (ekstern lenke) som legges frem for fylkesutvalget i neste uke:

• Ansatte som varsler eksternt, til for eksempel Arbeidstilsynet, politiet og Helsetilsynet, skal få anonymiteten bedre ivaretatt.
• Den som mottar et varsel plikter å søke råd om håndteringen dersom vedkommende er usikker.
• En ansatt som sier ifra, kan når som helst be om saken formelt regnes som et varsel, hvis vedkommende opplever at «lite eller ingenting» skjer i saken, selv om vedkommende opprinnelig var fornøyd med at saken ble registrert som et «avvik».
• Ekstern frittstående bistand vil tilbys varslere også i saker som avsluttes helt i startfasen.
• Hvis varsleren er utsatt for gjengjeldelse, skal fylkeskommunen ha som mål å få løst saken i et utenomrettslig forlik, fordi det er mest ressurseffektivt og mer «skånsomt» for begge parter, «ikkje minst varslar».
• Varslingsutvalget skal ikke ha myndighet til å avgjøre om gjengjeldelse har funnet sted, kun gi en uttale i saken.

Roses av ekspert

Birthe Eriksen, en av Norges fremste eksperter på varsling, var som Høyre-representant i fylkestinget selv med på å utforme Hordaland fylkeskommunes varslingsregelverk i 2015.

Hun skryter av måten det nå følges opp på.

– Jeg ser jo at de har et aktivt forhold til regelverket, slik vi la til rette for, sier Eriksen, som nå sitter i regjeringens varslingsutvalg.

Noen av punktene Hordaland fylkeskommune nå tar inn, styrker varsleres rettsvern, fastslår hun.

– Som retten til å få varslerstatusen uttalt og bekreftet av arbeidsgiver, og retten til ekstern bistand, sier Eriksen.

Hun stusser imidlertid litt over et annet punkt.

– Målet om utenomrettslig løsning ved gjengjeldelse må ikke oppfattes som press på en varsler. En slik målsetning kan være konfliktdempende, og det er viktig, men det er viktig at det skjer i en felles forståelse, påpeker Eriksen.

– Uansett fortjener fylkeskommunen ros for å ha et så aktivt forhold til regelverket sitt. Man finner ikke det så mange steder ennå, fastslår hun.

• Les også: Politikerne skjønte ikke at de snakket om seksuell trakassering