– Det føltes som om armene ble revet av

Dagen før blåste boligplattformen «Polyconcord» inn i Puddefjordsbroen i Bergen. Det var en av de verste vinterstormer i manns minne. Men denne dagen hadde det løyet noe. Nyhetene handlet mindre om uvær. Om formiddagen blir Grete Knudsen handelsminister.

Men så.

Fregatten KNM «Oslo» forlater Haakonsvern i 16-tiden, 24. januar 1994. Skal på øvelse ute i havet vest av Marsteinen fyr. Men det går mindre enn to timer, så får fregatten motorstopp midt i Korsfjorden. Fregatten driver mot land innenfor Marsteinen. Begge fyroljepumpene svikter, og ingen klarer å starte motoren igjen.

Falt over bord

I 25 minutter driver fregatten i høye bølger.

Alle båter i området blir bedt om å hjelpe til. Fiskeskøyter strømmer til, de ganske få som er ute i det fæle været.

Losskipet Marsteinen har akkurat fått kastet en slepetrosse over til fregatten, da slår den mot grunn. Fregatten krenger så kraftig at to mann faller over bord. Flere blir skadet.

Vannet strømmer inn. Mannskapet evakueres i flåter. Et redningshelikopter tar med dem som er hardest skadd.

Menig Steffen Rønningen blir funnet etter 18 minutter i vannet, og overlever.

En person omkom

113 av mannskapet berges i land. Én mangler. Kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen, den andre som blir kastet i sjøen i grunnstøtingen. Det går to uker før han blir funnet omkommet.

KNM «Oslo» blir stående på grunn. 17 timer senere, om formiddagen 25. januar blir fregatten dratt av grunnen, og taubåten LARS starter slepet mot et sikrere sted, der fartøyet etter planen skulle settes på grunn igjen, slik at skadene kunne studeres nærmere.

Men under slepet tar fregatten inn vann og begynner å synke. Slepet fortsetter, men fregatten går dypere og dypere. Klokken 11.27 forsvinner KNM «Oslo» i dypet ved Stenneset i Austevoll.

Klarte å holde seg fast

Da fregatten fikk motorstopp ble Craig Hall befalt ut på akterdekk sammen med Steffen Rønningen og Torbjørn Tellefsen. De skulle arbeide med å ta imot slepebåten.

– Så får vi beskjed om at vi skal holde oss fast, for vi kommer til å treffe land, forteller Hall, 20 år etter. Han var 21 år gammel da, men har sterke minner fra ulykken.

– Det smalt veldig og båten begynte å krenge. Til slutt helt på siden. Jeg ble liggende under vann, men klarte å holde pusten. Det var veldig hardt å holde seg fast.

Han forteller at fregatten etter hvert krenget tilbake og at det var et rør på utsiden av skroget som gjorde at han ikke havnet over bord da båten grunnstøtte.

– Hørte de ropte om hjelp

Hall sier det var mye som skjedde på kort tid.

– Det var en utfordring, og når båten rettet seg opp igjen var det et enormt trykk. Det føltes som om armene ble revet av. Jeg måtte slippe taket, men klarte da å få tak i en vaier før jeg klarte å ta meg opp på dekket igjen.

Han forteller at han så tenkte på Rønningen og Tellefsen som var havnet over bord og hvordan han kunne hjelpe dem.

– Etter hvert så jeg Tellefsen og Rønningen lå ute i vannet. De hadde blitt skylt over bord og ropte om hjelp. Jeg så de forsvant i horisonten, forteller Hall.

Noen minutter senere ble altså Rønningen reddet fra vannet av en fiskebåt.

– Det var et mirakel, sier Hall, som til slutt kom seg trygt over i en annen båt og fraktet til sikkerhet.

Var på sin første tur

Inge Andre Utåker var også en av de over 100 om bord. I 1985 hadde han syv år med erfaring fra marinetorpedobåt i Forsvaret, men nå skulle han få opplæring i seiling med fregatt.

– Jeg hadde vært på KNM «Oslo» i 5-6 timer da vi gikk på grunn, forteller han til NRK.

Han husker ettermiddagen godt. Avgangen var forsinket, men alt så ellers ut til å være i sin skjønneste orden.

– Det var rufsete vær og mye vind. Da vi passerte Marsteinen ble det plutselig helt stille. Vi ble liggende og drive, forteller Utåker om motorstoppen.

– Et voldsomt sammenstøt

Mannskapet ble samlet på venteplasser. Utåker befant seg i mannskapskafeteriaen.

– Der stod vi, før vi med et brak gikk på et skjær. Det var en stor overraskelse.

Utåker beskriver et voldsomt sammenstøt.

– Båten duvet først i bølgene som en vanlig båt. Plutselig blir bevegelsen stoppet fordi vi treffer fjellet. Båten krenget kraftig over og folk ramlet over ende. Jeg husker også at møblene i kafeteriaen løsnet fra festene sine og falt til den ene siden. Det var voldsomt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ulykken førte til forbedringer

Utåker hoppet i likhet med de fleste i en redningsflåte som ble tauet før de gikk om bord i en sjark. I dag jobber han som kommunikasjonsrådgiver i rederiet Norled.

Han forteller at han har tenkt på ulykken mange ganger i ettertid. Som fritidsseiler har han også besøkt skjærene flere ganger.

– Det ble gjort tiltak etter ulykken. Vi fikk bedre rutiner og bedre opplæring på fregatt enn det en hadde hatt før.

Tre måneder etter forliset ble fregatten hevet, lagt på lekter og slept til Haakonsvern. KNM «Oslo» hadde store skader, og det ble raskt avgjort at fregatten ikke kunne repareres. Den ble hugget opp samme året.