Lutro mener det ikke spiller noen rolle at broen er såkalt samfunnsøkonomisk ulønnsom:
- Hvis man går inn på en sånn diskusjon, så er det vel ikke samfunssøkonomisk å bo i distriktet. Og situasjonen blir jo verre og verre etterhvert som folk flytter herfra.
- Hvis man skal bygge veier på Vestlandet så må man ikke tenke om det er nyttig eller ikke?
- Nei, der tror jeg man må skille mellom det som er ren økonomisk matematikk, og hva som er distriktspolitikk.
Viktig for et levende Hardanger
Om Stortingspolitikerne går med på å se på brua som et distriktpolitisk virkemiddel til to milliarder kroner og ikke et samferdselsprosjekt, gjenstår å se. Hvis politikerne vil ha et levende Hardanger, så må man også gjøre noe for at man kommer til og fra Hardanger, forteller Lutro.
- De to milliardene fins ikke på noen annen måte. Bompengene i dette prosjektet er nærmere 1500 millioner kroner, og fins kun hvis man bygger brua.
Slipper fergekjøring
Med Hardangerbrua på plass, blir reisetiden mellom Bergen og Oslo reduseres med 20 minutter.
- Det er klart at minuttene blir kostbare hvis man regner slik, men man slipper å beregne fergetid, eller kappkjøring for å nå ferga. I tillegg vil det være døgnåpent.
Økte kostnader
Siden før jul har Vegvesenet økt totalkostnaden på Hardangerbrua ved å inkludere utbedringer av Vallaviktunnelen på vestsiden, og ved å velge den dyreste tunnelløsningen på østsiden. Lutro og de andre i Hardangerbrua AS er uenig i at dette skal være med i bompengeprosjektet. Heller ikke en ny, stor tunnel til en milliard kroner på Hardangervidda kan være med i bompengeprosjektet, selv om noen mener en slik tunnel må til for å åpne for den trafikkøkningen ei hardangerbru vil gi.
- Vi som sitter i styret for brua mener det er en helt adskilt sak, sier Lutro.
- Er du fornøyd med konsekvensutredninga?
- Ja, den fester vi lit til, og den har tatt høyde for at vi ikke skal få noen budsjettsprekk.