- Faktasjekkene betyr i større grad at politikerne må snakke om hva som faktisk har skjedd, eller de faktiske konsekvensene av sine planer. Og det gjør det litt vanskeligere å komme med de altfor fagre løftene eller den helt store svartmaling av motstanderen, mener Aarebrot.
- Vil dette gjøre norsk politikk mer ærlig?
- Ja, selvfølgelig blir den det, slår valgforskeren fast.
Sant - på tynn is - feil
Flere norske medier har i valgkampen begynt å ta politikernes mange påstander på ordet. Er det blank løgn det de sier? Hvem har rett når politikere svarer motstandere med: - Det du sier er ikke riktig?
Bergens Tidende har kapret domenet faktasjekk.no og har en egen redaksjon som går til bunns i påstander fra politikerne.
- Jeg sitter her med en brosjyre fra Høyre, der det står: Visste du at veistandarden i Norge er dårligere enn i Botswana? Det synes vi er en ganske interessant påstand, sier Christian Lura, som jobber med å kontrollere påstander.
- Hvordan jobber du videre med å finne ut om påstanden er sant?
- Først må vi se hvordan Høyre begrunner dette, og så får vi se hva vi kan gjøre videre, forteller Lura.
- Feilinfo blir straffet
Valgforsker Frank Aarebrot.
Foto: Hommedal, Marit / SCANPIXFrank Aarebrot mener faktasjekkene kan forandre norsk politikk, og gjøre at aktørene passer mer på hva de sier.
- Hvis du ser på for eksempel spalten i Bergens Tidende så tar den ikke politikerne. De politikerne som det viser seg snakker sant får grønn pil med beskjed om at det var riktig det vedkommende sa. Og da betyr det at de politikerne som uttrykker seg korrekt og presis, de blir belønnet. De som forsøker å gi feilinformasjon blir straffet, mener Aarebrot.