Utroskapsjegeren

– Jeg sluker krimromaner. Favoritten er Jan Mehlums karakter, Svend Foyn.

Thomas Mathiesen er en selverklært IT-nerd i 30-årene fra Sandefjord. 180 joviale centimeter beveger seg rundt i hvite tøysko, under den litt slitte capsen tynnes issen ut, under overleppa godgjøres løs General-snus.

Bildene han har lagt klart på stuebordet hjemme er tidligere oppdrag. Voksne menn som er på andre steder enn det de har oppgitt til kona.

– Jobben min er å bevise løgn, sier han.

Fortiden er i IT-bransjen, fremtiden er i privatetterforskerfirma han startet for litt over ett år siden. Han sier selv han har jobbet med sikkerhet og etterforskning i 10 år, i både Norge og utlandet.

– Å finne igjen data som er slettet fra en pc, telefon, nesten hva som helst, er det jeg kan. Spaning og andre oppgaver er selvlært, sier han.

Adrenalinkick

Utroskapssaker utgjør ca 30 prosent av arbeidsmengden til bedriften hans. Mellom fem og seks oppdrag i måneden fordeles på de 12-13 personene som jobber for ham landet rundt på deltid. Han tjener nok til å leve av det.

– Helt ærlig, jeg får et adrenalinkick av denne jobben, du vet heller aldri hva som skjer i morgen. Men jeg er også opptatt av å løse problemer, ikke bare følge etter folk, forteller han med hele kroppen.

Klokken er 12 på ettermiddagen hjemme hos Mathiesen i Sandefjord. Telefonen ringer og han går ned trappene til kjelleren for at ikke samtalen skal høres.

– Det var en utroskapssak. Ei dame ville bare vite prisen, sier han høyt på vei opp tretrappa.

– Hvor mye tar du?

– Det kommer an på hvor langt oppdraget blir, men jeg tar 1000 kroner i timen. Kunden betaler på forhånd, men under spaning har jeg kontakt med klienten for å høre om jeg skal fortsette eller ikke, sier han.

Mathiesen anslår at det er mellom ti og 15 seriøse privatetterforskere i Norge som tar på seg slike oppdrag.

På stuebordet ligger det også et par «gadgets» som han ivrig forteller om. En replika av en Diesel-klokke og en Volkswagen-bilnøkkel som egentlig er to kameraer han bruker under oppdrag. Men det er kun en del av jakten.

Telefonen avslører

– Visste du forresten at Iphone lagrer et bilde når du trykker på hjemknappen? Hvis du «jailbreaker» en Iphone ser du mye av det som har skjedd på telefonen. Særlig når det skrives en melding til elskerinna, trykker de fort på hjemknappen om kona kommer, ler Mathiesen.

Han hevder han kun undersøker mobiltelefoner han har passord til.

– Kunden må ofte også sende telefonen til meg i posten, og da blir den borte et par dager. Da regner jeg med at det er klienten sin telefon. Hvis jeg får inn en pc kan vi gjenskape gammel, slettet informasjon, men da må vi også ha passordet.

– Klienter kan også be oss om å kjøpe en telefon og overvåke den. Utfordringa juridisk sett er om den telefonen gis bort til mannen eller kona.

– Tror du kunden bruker telefonen selv?

Han svarer raskt på de fleste spørsmål, men nå tenker han seg litt om.

– Nei, men vi presiserer til klienten at telefonen kun kan gis til egne barn, eller at klienten bruker den selv. Det er klart det åpner for misbruk fra klientens side, mener Mathiesen.

– Hvilke andre metoder bruker du?

– Blackbox, for eksempel. At vi med nettverkseiers velsignelse logger datatrafikken til alle på nettverket.

– Er det lov?

– Ja, så lenge du orienterer brukerne av nettverket.

– Har du brutt loven i en sak?

– Det må i så fall være at jeg har kjørt fort etter en person for å spane, ler han.

– Så alle metodene dine er lovlige?

– Ja.

Jobber mest for kvinner

Vi skal til en i by i Vestfold der Mathiesen i forrige uke «fakket», som han sier selv, en kvinne. Han vil vise hvordan han jobbet den dagen.

– Jeg pakker alltid sjokolade, brus, tisseflaske, klær og utstyr før jeg skal ut. Det er viktig å skifte om jeg skal på samme sted flere ganger, sier han på vei ut gårdsplassen i en mørk SUV.

Og barnesetet til datteren tar han ikke ut.

– Da blir jeg ikke så mistenkelig, mener han.

Stort sett er det kvinner han jakter for, men denne gangen var det en mann som mistenkte at kjæresten var utro og at hun løy om hvor hun skulle.

– Tenker du på at du kan ødelegge noens liv når du drar ut?

– Ja. Det er jo trist at et forhold tar slutt, men til syvende og sist tror jeg det føles som en lettelse når prosessen er over. Men igjen, jeg beviser aldri at folk har ligget med andre, jeg beviser løgn. Og hvis kundene spør, «skal jeg hive han ut», svarer jeg; det har ikke jeg noe med, men det er mulig å redde et forhold selv om en har vært utro eller løyet.

– Det er få av oss som ikke har noen svin på skogen.

Kjedelig hjemme

En som vet mye om akkurat det, er Solveig Vennesland. I utallige parterapitimer har hun forsøkt å reparere parforhold som har opplevd utroskap.

– Alle som er utro, lyver om det. Jeg tenker det er forståelig at folk som ikke tør å konfrontere partneren sin går til det skrittet og leier en privatetterforsker, selv om det både er dramatisk og dyrt, sier hun.

Halvparten av parene som opplever utroskap skiller lag, forteller hun.

– Grunnen til utroskap er at det er kjedelig hjemme. For menn er det ofte sånn at han trenger spenning og bekreftelser utenfra. Hvis nærheten, morsomme aktiviteter eller sexen dabber av og det eneste man har sammen er felles økonomi, familie og gode og dårlige vaner, da får man lukten på noe mer, sier hun.

– Er forholdet over om det blir kjent at en privatetterforsker er hyret inn? Er tillitten borte for alltid?

– Det er jeg usikker på. Hvis et par går fra hverandre, er det så mye som går i stykker, særlig hvis paret har barn sammen. Da kan trusselen være større for å stå på egne ben enn å innse det forfedelige; at partneren har en elsker utenom.

– Hvordan bør man gå fram om du mistenker utroskap?

– Da er det kun en ting som gjelder: konfronter partneren din med det.

Mathiesen har valgt en litt annen metode.

– Når en klient først har kontaktet meg, ber jeg dem om å ikke spørre eller hinte om mistanken om utroskap. Da kan den mistenkte bli mer forsiktig og det blir vanskeligere å avsløre om de er utro eller ikke, sier han.

Viktig å ikke skille seg ut

Mathiesen er nøye med trafikkreglene på vei til «åstedet». For at den mistenkte ikke skal fatte mistanke kjører han kjedelig, kler seg kjedelig og oppfører seg kjedelig når han er på oppdrag.

– Det er viktig å ikke skille seg ut. Vi har for eksempel en 65 år gammel dame som jobber for oss.

– Ok...Hva gjør hun?

– Hun spaner på eldre menn på Østlandet. Vi har blant annet brukt henne til å dra på dans. Kona var ikke bestandig med, og hun ønsket at noen holdt et øye med den eldre mannen da han var alene på fredagsdans. Det er ingen som ville blitt bekymret om ei dame med bingoveske gikk etter deg, ler han.

Finner mistenkt

Det bruser litt i kroppen når han nærmere seg «objektet», som han sier. Oppdraget er såpass ferskt at han ikke vil at vi skriver navnet på byen vi nå har kommet til, eller detaljer rundt oppdraget.

Oppdragsgiveren, en mann, mistenker at kjæresten ikke er der hun sier hun skal. Mannen har en mistenkt, men vet ikke hvor han bor. Den mistenkte er ikke søkbar i telefonkatalogen.

Det nærmeste en adresse han kommer er postnummeret fra skattelistene, som avgrenser søket til en del av byen. I området finner han bilen til kvinnen, tar noen bilder med klokka og bilnøkkelen han har i hånda, og ser samtidig at mistenkte kjører ut på veien.

Han legger seg på hjul, bruker blinklys, kjører lovlydig, og ser han stanser ved en restaurant for å hente mat. Etter en runde rundt kvartalet, knipser han noen bilder av bilen og følger han på vei hjem.

Fra hovedveien velger han en annen vei mot området bilen står i, for å ikke fatte mistanke. Han ser at mannen går inn en port og vet nå hvor han bor.

Utenfor, med sikt til inngangen i speilet, venter han i flere timer til hun i kommer ut og setter seg i bilen. Mathiesen legger seg på hjul i den svarte SUV-en, ringer klienten, som sier hun mest sannsynlig skal hjem.

Oppdraget avsluttes. Klienten får bildene og informasjonen samme kveld.

Antiklimaks

Han vil ikke si hvor mye det kostet for klienten, men standardoppdrag ligger på 10-20 000 kroner.

– Når du kjører hjem er det et slags antiklimaks. Spenninga er over og når du kommer hjem vil gjerne kona vite hva som skjedde, humrer han.

– Men de to kan bare være venner?

– Definitivt, det vet jeg ingenting om.

– Vet du hvordan saken endte?

– Nei, det har ikke jeg noe med. Men jeg sier til klienter er at de ikke burde legge frem bilder som jeg har tatt. Det er bedre at de selv drar ærligheten ut av partneren sin. Vi ønsker å ikke finnes.

– Det som slår meg, er at dette er noe for eksempel en venn kunne gjort, men klienter ønsker ikke å involvere venner eller familie i sånne ting. Mange føler seg dumme når de kontakter oss, og vi blir en slags venninne. Vi burde egentlig hatt et 800-nummer, ler han.

– Burde verden egentlig trenge sånne som deg?

– Nei, hvis folk bare hadde vært ærlige, så...