Redaksjonelt rekneskap for NRK Telemark

Innhaldsliste

1. Innleiing
2. 40 år på FM-nettet
3. Attraktiv, synleg og tilgjengeleg for publikum
4. Frå Telemark til heile landet
5. Dette er vi stolte av
6. Der dei unge er
7. Prisar til NRK Telemark
8. Distriktskontora sitt oppdrag
9. Etikk i NRK

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

Av: Grethe Gynnild-Johnsen, distriktsdirektør

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådriver av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

40 år på FM-nettet

I 2017 var det 40 år sidan NRK Telemark starta opp med distriktssendingar på radio. På dei førti åra har det skjedd ei rivande utvikling i tilbodet distriktskontora gjev til sitt publikum i fylket.

I dag leverer NRK Telemark nyheiter på nettsida NRK Telemark kvar dag. Vi har tre timar morgonsending og tre timar ettermiddagssending på radio frå måndag til fredag. Desse er også tilgjengeleg på nettsida vår.

NRK Østafjells med sine tre daglege nyheitssendingar for Telemark, Buskerud og Vestfold blir sendt frå studio i Porsgrunn.

Onsdag den 26. april i 2017 blei ein spesiell dag for radiolyttarane i Telemark. Då skulle FM bli slått av presis klokka 11.11, men det skjedde ikkje. I 19 minuttar klamra NRK Telemark seg til FM før det blei heilt stille.

Men i ein verkstad på Dalen fekk ein FM-radio som har stått på samanhengande i 41 år nytt liv på DAB.

Attraktiv, synleg og tilgjengeleg for publikum

NRK Telemark har eit mål om å vere først og best på nyheiter i fylket. Det tyder at vi må rykke raskt ut når noko skjer, og vi må sette av ressursar til å grave i kritikkverdige tilhøve i samfunnet.

For å klare dette har me oppretta eigne vakter som kan rykke raskt ut, og vi har ei eigen gruppe som jobbar med fordjupande journalistikk.

I løpet av fjoråret var det fleire døme på at NRK Telemark sette dagsorden, og var først på staden med levande bilete når noko alvorleg hadde skjedd.

Avgjerda om å flytte frå Borgeåsen heng også saman med ambisjonen om å vere først og best på nyheiter.

I eit nytt bygg som er tilpassa krava til ei moderne medieverksemd, i sentrum av ein av byane i Grenland, vil det vere lettare for NRK Telemark å vere først og best.

Frå Telemark til heile landet

NRK Telemark har som mål å presentere viktige saker frå Telemark til heile landet. I 2017 var det fleire saker som blei lagt merke til på riksplan.

På Ulefoss skapte rømte tamme ender konfliktar og kaos i trafikken. Det førte til at Miljødirektoratet ikkje lenger gjev lov til å importere ender for privat jakt.

Frå Porsgrunn blei det lagt merke til at kommunen planlegg eit nytt badeanlegg der det ikkje blir mogleg å dusje naken, fordi dusjane skal ligge ope ved bassenget. Denne saka er blant dei mest leste på nrk.no.

Og i Skien har kommunen latt eit privat firma få lov til å hente ut sand for millionar av kroner for å redde økonomien til flyplassen. Saka fekk eit etterspel i kommunale organ, der det blei reist spørsmål om kommunen lét vere å følgje sine eigne lover og reglar.

Kjærleik i krig er tema for TV-programmet på NRK1 om ein tysk mann som kom til Skien og forelska seg i ei norsk kvinne. Men så kom krigen. Dette er ei historie om kjærleik, og om filmar som forsvann og som dukka opp igjen.

Dette er vi stolte av

Ved stortingsvalet gjekk NRK Telemark saman med Varden og TA om å ha valsending frå Ibsenhuset. Rett etter at vallokala stengde om kvelden sende vi direkte på radio og TV samstundes som nettsidene blei oppdatert med dei siste resultata.

NRK Telemark har også hovudansvaret for Klassequizen, der elevar i ungdomsskulen i kvart fylke tevlar om å kome til landsfinalen.

I 2017 kom Kragerø skole heilt til finalen og det måtte ekstraomgangar til før dei til slutt blei slått ut med eitt poeng.

Telemarksscenen har gjort musikarar og unge musikarar merksame på NRK Telemark på P1. Her blir dei invitert inn i studio for å spele inn musikkvideo, og det har gjort NRK Telemarksscenen til eit omgrep i musikkmiljøet.

NRK Telemarksscenen har snart nådd ein million avspelingar av musikkvideoane.

Der dei unge er

NRK Telemark satsar mykje på nye løysingar for å få innhaldet vårt tilgjengeleg for publikum på radio, TV og internett. Sosiale medium er blitt ein del av kvardagen for både gamle og unge.

Difor legg vi ut mykje av det vi lagar på NRK Telemark si Facebookside, på Twitter og vår Instagram.

Videoen av 15 år gamle Oliver Solberg som testar rallycrossbilen til far Petter Solberg på Grenland Motorsportsenter blei sett av 530.000 på Facebook.

NRK Telemark har nå snart 22.000 som likar sida vår på Facebook, over 5.000 følgjer oss på Twitter og over 4.500 på Instagram.

Prisar til NRK Telemark

Telemark journalistlag delte våren 2017 ut heider og ære til mediefolk i Telemark under sin årlege prisfest. Her vant Thor Øistein Eriksen og Petter Melsom i NRK Telemark Videoprisen for beste video med TV-reportasjen om «Munkene i Tinn».

Stian Wåsjø Simonsen, NRK Telemark, fekk diplom i kategorien sosiale medium for «Milliontoalett er utilgjengeleg for rullestolbrukarar».

På Gull & Gråsteinkonferansen i oktober 2017 vant Veronica Westhrin, Thor Øistein Eriksen og Line Tomter Journalistprisen for «Softis med strø». Den fekk Telemark Journalistlag sin journalistpris for 2015.

Journalist i NRK Telemark, Anne Lognvik, fekk i november Kringkastingsprisen for god språkføring. Dialekta hennar og nynorsk er eit mediespråk som høver i alle samanhengar, sa Guro Kvalnes i Kringkastingsringen.

Nyheter fra hele landet – til hele landet!

Av: Linn Skarstein, nyhetssjef i Distriktsdivisjonen

Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner. NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst. Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge. Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt. Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt. En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum. NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har førsteprioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no, og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale. Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført. Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene. Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk. NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at «NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.»

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet. Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn. At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt. I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut. Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum – i hele landet.

Presseetikk, omdømme og troverdighet

Av: Per Arne Kalbakk, etikkredaktør

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.