Vil ha tegneserier inn i alle klasserom

– Det er fortsatt mange fordommer mot tegneserier, sier dosent Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun tror tegneserier kan bidra for økt motivasjon blant gutter for lesing. Men at fordommer mot serier gjør at tilgangen på tegneserier er dårlig.

Undersøkte motivasjon

Sammen med førstelektor Per E. Garmannslund ved Universitetet i Agder har de gjort en studie om leseferdigheter og motivasjon for lesing på ungdomstrinnet.

De fant at fire av ti gutter i ungdomsskolen synes selv de leser dårligere enn sine med elever. Tre av ti av jentene synes også de leser dårligere enn andre. Og bare tre av ti av guttene er interessert i å lese bøker.

– Men halvparten av alle gutta kan tenke seg å lese tegneserier. Det er det mest interessante, sier Amundsen og Garmannslund.

De ser også guttene som sliter med å lese, er like motivert til å lese tegneserier som de lesesterke.

– Det er spennende. For det er de elevene som sliter med å lese vi må ha tak i og hjelpe videre, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Lesestoff som fenger

I Norge har nesten 25 prosent av elevene i skolen lese- og skrivevansker, opplyser Amundsen.

Elever som sliter med å lese får ofte ikke med seg innholdet i det de leser. Når de ikke får med seg innholdet mister det fort motivasjonen for videre lesing.

Da blir lesing meningsløs aktivitet, tenker Amundsen.

Forskerne tenker at tegneserier kan støtte forståelsen. Fordi elevene kan se på bildene og i rutene framgår det også hvem som sier hva. I tillegg og det er lite tekst på hvert bilde.

Likevel er innholdet ofte på et høyt nivå. Det stimulerer for videre lesing.

Derfor mener hun det er viktig er å gi disse ungdommene tilgang til tegneserier. Da får elevene både fin lesetrening og kunnskap.

Gammel smuss

– Det henger nok litt igjen, bekrefter Morten Harper, forfatter og tegneserieekspert.

Han forter seg å legge til at mye har skjedd med tegneseriene som uttrykksform de siste 15 åra. Han tror blant annet at Steffen Kverneland sin Bragepris i 2013 gjorde mye for tegneseriene. Kverneland fikk fagbokprisen for sin tegneseriebiografi om Munch.

Han tenker fordommene er en dum hindring for å bruke de mulighetene tegneserier har for å stimulere til lesing.

På tegneserie-handletur til Oslo

På Kongseik ungdomsskole i Tønsberg har elevene akkurat vært på Oslo-tur for å handle inn tegneserier.

Trinnleder Preben Lifoss er selv glad i tegneserier og ser at litteraturen er i ferd med skifte omdømme.

–​ Nå har jo tegneseriene utvikla seg veldig. Tegneserieromaner har vi et godt utvalg av nå, det er noe vi prioriterer, sier han.

Lærerne der ser at flere av elevene har gått over fra å lese tegneserier til romaner. Han forteller også at elevene blir opplærte i tegneserienes virkemidler.

Fordommene

Marie-Lisbet Amundsen tror mange fortsatt forbinder tegneserier med Donald Duck og Mikke Mus. At de tenker at språket er for dårlig.

Hun mener det viktigste er at elevene lærer å lese og ikke hva de leser.

– Og på ungdomstrinnet er det viktig at vi finner fram til tegneserier som er tilpasset aldersgruppen, sier hun.

Hun har samme erfaring som Lifoss.

Som pedagogisk-psykologisk rådgiver jobbet hun med gutter som nektet å lese og flere hadde alvorlig grad av dysleksi.

– Med tegneserier ble de motivert for å lese. De ble engasjerte i temaer og hadde noe å snakke med kameratene om. Så det åpnet en ny verden for dem, sier hun.

Utvalget

– Disse er veldig bra for ungdom, de er kjappe og greie å lese. De er skrevet av Sigbjørn Lilleeng, det sier Knut Tore Abrahamsen ved fylkesbiblioteket i Vestfold.

Han viser oss noen hyllemeter med tegneserier.

Om de faller i smak hos ungdommen er han ikke helt sikker på, men de blir i alle fall lånt ut. Han sier mange ungdommer er interessert i noe spennende og kjapt å lese. Da finnes det mye å hente i tegneseriene, selv om det også finnes svært avansert tegneserielitteratur.

Han viser oss boka Palestina av Joe Sacco. Sacco har tegnet om Palestina-konflikten.

– I denne boka får tegningene fram flere aspekter enn det du kan få fram gjennom bare tekst, mener han.

Statistikken viser at utlånet av tegneserier gikk litt ned på 2000-tallet, men at det har tatt seg opp det siste året.

Det er japanske Mangaserier som er populære, men mange av dem er bare oversatt til engelsk.

– Japan har satset, der blir alt gitt ut også på tegneserie. Alt fra instruksjonsbøker til romaner, forteller Abrahamsen.

Mer på norsk

Biblioteket har akkurat fått inn en nyoversatt japanskserie.

– De er for litt yngre barn og blir lånt ut med det samme, opplyser han.

Han mener det er viktig at flere serier blir oversatt til norsk. Sannsynligvis tjener ikke forlagene godt nok på oversette serier.

– For det er ikke så mange som er så flinke i engelsk i den aldersgruppen, tenker han.

Abrahamsen tror tegneserienes rykte fortsatt lider av å ikke være like høyverdig, men han tror det kommer etter hvert.

– Det er som med krim. Nå blir jo det ansett som å være stuerein litteratur, sier han.

Innkjøpsordning

Morten Harper ser at gamle fordommer henger igjen. Han kommer rett fra en tegneserie-messe i Frankrike. Der har seriene en helt annen status.

Han håper at kulturrådets innkjøpsordning for norske tegneserier vil sikre at norske serier blir tilgjengelige på bibliotekene.

For å sikre at tegneserier blir likestilt med annen litteratur tror han lærer- og bibliotekarutdanningen må satse mer på tegneserier.

– Da kan man sikre at bøkene også blir brukt og ikke bare støver ned i hyllene, sier han.

Bildene hjelper

I studien kommer det også frem at de sterke leserne bruker lesestrategier de har lært for å huske det de leser. Men de som strever med å lese oppgir at de ikke kjenner til disse lesestrategiene.

Amundsen og Garmannslund tror det kommer av at de lesestrategiene elevene presenteres for i ungdomstrinnet, ikke er tilpasset deres lesenivå.

– Mange tar det som en selvfølge at elever i ungdomstrinnet leser flytende, men dessverre er ikke dette situasjonen for alle elevene, sier Amundsen.

Hun mener at bildene i tegneserier gjør det lettere å forstå og huske innholdet.