Kari Anne Fevang
Foto: Marianne Aakermann / NRK

Legen: - Du blir aldri frisk

TØNSBERG (NRK): Kari Anne Fevang har god grunn til å være opptatt av at alle sjekker føflekkene sine jevnlig.

I september 2012 oppdaget hudlegen til Kari Anne Fevang en mistenkelig føflekk. Den ble tatt bort noen dager etterpå, og etter biopsien var diagnosen klar. Trebarnsmoren hadde fått føflekkreft.

Det var ikke første gang hun hadde undersøkt og fjernet føflekker.

– Jeg har en sånn type hud som blir lett solbrent. I tillegg har jeg mye føflekker. Men det er første gang det har vært noe annet enn godartet. Det var et sjokk.

Føflekk med kreft

KREFT: Dette er en føflekk med kreft. Har du en føflekk som forandrer farge, form eller begynner å klø, ta en tur til lege, er oppfordringen fra Kari Anne Fevang og Kreftforeningen på Hudsjekkedagen.

Foto: Kevin Thon

Kari Anne forteller at hun har vært grundig solbrent mer enn gang. I midten av 20-årene bestemte hun seg for å droppe ideen om at det var fint å være brun.

– Siden har jeg sagt at «jeg finnes i to farger, hvit og rød. Jeg foretrekker hvit», sier Kari Anne og ler.

Mer fritid, mer sol

Norge er i verdenstoppen med hensyn til føflekkreft. Sånn har det imidlertid ikke alltid vært.

På 1950-tallet var det rundt 50 nye tilfeller av føflekkreft i året. I 2014 ble det for første gang registrert over 2 000 nye sykdomstilfeller.

– Vestfold er på topp i Norge, både blant kvinner og menn. Risikoen for å få føflekkreft er mangedoblet, hvis du bor i Vestfold sammenlignet med for eksempel i Finnmark, sier Erik Vigander, pressesjef i Kreftforeningen.

Statistikk over føflekkreft i Norge
Foto: Kreftforeningen

Onsdag 11. mai markeres Hudsjekkdagen i hele Europa. Da timene til hudsjekk hos hudlege i forbindelse med markeringen ble lagt ut i midten av april, ble det fullbooket på kort tid.

Vigander tror nordmenns levevaner er årsaken til den voldsomme økningen av føflekkreft i Norge. Det er mer populært å bli brun, vi reiser mer til varmere strøk og vi har mer fritid. Og når sola og varmen kommer etter en lang, kald vinter, da vil vi ha mest mulig sol på kortest mulig tid.

– Det er denne «ni-solingen» som gjør at vi blir solbrente, og det er det som er farlig, sier Vigander.

Spredte seg

Halvannet år etter at Kari Anne Fevang fjernet den første føflekken fant hun en kul, ikke langt unna der føflekken hadde sittet. Det viste seg å være spredning av kreft fra den opprinnelige føflekken.

Etter to operasjoner fikk Kari Anne fikk beskjed om at det ikke var flere kreftceller. Men på første kontroll etter operasjonen, 17. desember 2014, sa onkologen de skjebnesvangre ordene: Du blir aldri frisk.

Kreften hadde spredt seg til leveren og til lungene.

– Jeg husker ikke så mye av den samtalen. Men hun sa jeg burde hatt immunterapi, og at jeg ikke kunne få det på Sykehuset i Vestfold.

Men Kari Anne fikk vite at hun kunne søke om å bli med i en studie på Radiumhospitalet.

– Heldigvis kvalifiserte jeg til å være med på den. Jeg var veldig lite opptatt av hvilke bivirkninger og problemer det kunne gi. Jeg tenkte bare: Bring it on! Jeg vil overleve! Bare fortell meg hvor jeg skal skrive under, sier hun.

Bivirkninger

Studien Kari Anne fikk tilbud om å delta i, var med immunterapimedisinen ipilimumab som på det tidspunktet hadde vært brukt i studier i noen år. I tillegg skulle hun få prøve en helt ny vaksine som skulle styrke immunforsvaret enda mer.

I løpet av de neste tre månedene fikk Kari Anne vaksiner og immunterapi – fire doser, enhver tredje uke, med en prislapp på til sammen en million kroner. Og det virket.

– Svulstene krympet. De neste CT-kontrollene viste at de ble mindre og mindre. De er der fortsatt, men de utvikler seg ikke, forteller Kari Anne som nå har det legene kaller stabil sykdom.

Men det har vært tøffe tak. For bivirkningene hun ikke var så opptatt av da hun skrev under på at hun ville være med på studien, kom med full styrke.

– Fra påske til november slet jeg med mye bivirkninger og livet var ikke så greit. Jeg ble innlagt på sykehus flere ganger, og store doser med medisin måtte til for å få kontroll på bivirkningene.

Ser fremover og engasjerer seg

Kari Anne Fevang i blå jakke.

SKIFTET FOKUS: Kari Anne Fevang er nå opptatt av å minne folk om viktigheten av å sjekke føflekkene sine.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Da Kari Anne fikk beskjed om spredningen i desember 2014, gikk tankene til familien. Hvordan ville de bli for dem å ha en mamma og en kone som er syk?

– Jeg tenkte på konfirmasjonen til eldstejenta mi. Jeg var helt sikker på at jeg ikke kom til å få oppleve den, men nå er den bare noen dager unna, sier Kari Anne og smiler.

Kari Anne ble uføretrygdet i fjor sommer, da bivirkningene raste i kroppen hennes som verst. Nå er hun så bra som hun kan bli, med svulster i kroppen, som enn så lenge ikke utvikler seg.

– Jeg håper de forblir rolige lenge, lenge, sier hun.

I mai 2015 ble Føflekkreftforeningen dannet. Kari Anne gikk rett fra behandling til stiftelsesmøte. Etter som månedene gikk og hun ikke ble sykere, flyttet fokuset hennes seg.

– I stedet for å tenke på meg og mine, ønsker jeg å gi noe tilbake. Det gir meg glede å kunne gjøre en innsats for andre. Derfor har jeg engasjert meg i arbeidet til Føflekkreftforeningen, og stiller opp i forbindelse med hudsjekkedagen for å fortelle min historie.

Kari Anne har tatt et likepersonkurs, for å kunne være en du kan ringe til hvis du lurer på noe i forbindelse med føflekkreft. I tillegg er hun brukerrepresentant for Nav Vestfold og deler ut brosjyrer for føflekkreftforeningen og snakker med leger, hudleger og andre profesjonelle som ser folks hud.

Forandring fryder ikke

Erik Vigander

JO TIDLIGERE, JO BEDRE: Erik Vigander sier det er viktig å oppdage føflekkreft så tidlig som mulig.

Foto: Øyvind Bjørkum / Kreftforeningen

Kreftforeningen er opptatt av at folk blir kjent med sin egen kropp og er oppmerksomme på forandringer. Norge er det landet i Europa som har høyest dødelighetsrate når det gjelder denne kreftformen. Og det viktigste tiltaket for å få ned dødeligheten, er tidlig diagnostisering.

– For akkurat når det gjelder føflekker, så er det sånn at forandring fryder ikke, understreker Erik Vigander.

Det er gode prognoser på føflekkreft, dersom det oppdages tidlig. Men jo lenger føflekken med kreft får være i fred, jo farligere blir det.

– Hvis man venter for lenge, og det sprer seg, så er det en ganske skummel og dødelig sykdom, sier Vigander.

Trebarnsmoren har fått livet snudd på hodet. Det samme har familie og venner. Hun er nå svært opptatt av at folk må sjekke seg selv. Det er også viktig å andre til å sjekke deg, særlig de stedene du ikke klarer å se selv. Du kan nemlig få kreft i en føflekk på et sted som aldri har vært eksponert for sol.

– Alle som ser deg uten tøy, bør kunne sjekke om føflekkene dine ser normale ut. Det gjelder ikke bare de du bor sammen med, men også de som ser deg uten tøy profesjonelt, fysioterapeut eller kiropraktor. Til og med frisøren kan se føflekker i hodebunnen, mener Kari Anne.

Hun opplever at familien og alle rundt henne er blitt flinkere til å følge solvettregler, og til å sjekke seg selv.

– Det er jeg glad for. Hvis føflekken din vokser, klør eller blør, eller får en annen farge, gå til legen det kan redde livet ditt, sier Kari Anne Fevang.