Jonis Josef i nabolaget

Jonis Josef foran rekkehusene på Gulset. Her vokste han opp med foreldre, fire søsken og et søskenbarn.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

Lang vei til tronen

Først da han gikk skikkelig på trynet, forsto komiker Jonis Josef hvilken vei han egentlig skulle.

Han glemmer aldri den kvelden. Den kvelden han dro seg sakte opp trappene til studentleiligheten i Nydalen i Oslo.

Trøtt som en strømpe, etter å ha sittet oppe hele natta for å lage det han selv mente var «fete beats». En lang dag med tung teori på BI hadde ikke gjort han mer våken.

På døra i niende etasje hang en stor, hvit, nøytral konvolutt.

Den radmagre norsksomalieren ville låse seg inn, før han åpnet brevet.

Nøkkelen passet ikke lenger. Han fikk ikke åpnet sin egen dør.

Konvolutten var fra Namsmannen i Oslo. I løpet av noen få timer måtte alle personlige eiendeler fjernes.

– Jeg trodde ikke helt på at det gikk an å bli kasta på gata om man ikke betalte regningene sine i Norge. Men det blir man. Ingen av kompisene mine har opplevd det der, forteller 26-åringen.

Drømmeland

Jonis Josef Afrah Abdulle. Komiker. Reiser landet rundt for å få folk til å le mot betaling. Nå skal han tilbake til røttene. Til Gulset i Skien.

Han har akkurat avsluttet arbeidet med den nye tv-serien sin, «Kongen av Gulset», med historier fra den gangen han og kompisgjengen herjet i nabolaget.

Noe av det som skjer i serien er faktisk sant. Resten?

– Blank løgn, sier Jonis. Eller «Jørnis», som det uttales.

Jonis Josef sammen med broren på Gulset

Jonis og broren Jeyte i finstasen, klare for 17. mai en gang på midten av nittitallet.

Foto: Privat / Privat

Han sparker hjemmevant i snøslapset på det som en gang var en velbrukt fotballbane, men som nå har blitt parkeringsplass.

Jonis er tilbake i sitt gamle nabolag. Eller «hooden», som er ett av mange kallenavn han bruker om drabantbyen med rundt 8000 innbyggere utenfor Skien sentrum.

En miniutgave av Holmlia utenfor Oslo, Loddefjord i Bergen eller Slettheia utenfor Kristiansand.

Lokalbussen kalles bare for «colorline».

Her bodde han sammen med mamma, pappa, tre brødre, en søster og et søskenbarn i en treroms leilighet.

Noen vil kanskje kalle det litt trangt, men det var aldri noe han selv tenkte over.

Slik var det jo for alle kompisene i nabolaget. Et sted bosatt av folk fra alle verdenshjørner, enten det var Vadsø eller Afrikas horn.

– Alle barna gikk til skolen i flokk. Da var det konstant «roasting» på alle mann.

– Roasting er mobbing med samtykke. Slik blir man hardhudet. Man lærer på en måte å kunne le av seg selv. Noen hadde stort hode. Andre hadde utstående ører. Vi lærte hverandre å tåle det. Det handler faktisk om samhold.

Jonis Josef og kompisen Elias Gobdoon

Jonis Josef møter barndomskompisen Elias Gobdoon i sitt gamle nabolag på Gulset i Skien. De husker godt hva begrepet «roasting» betyr.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

Hjemme gikk det i somalisk. Foreldrene, som kom til Norge noen år før Jonis kom til verden, var opptatt av å fortelle om hjemlandet og kulturen. Han hadde det temmelig fritt, så lenge han oppførte seg mot andre. Det gjorde han langt på vei også, om folk tålte litt prat.

Både venner, naboer, lærere og familie nevner det samme når de blir bedt om å fortelle hva de husker spesielt fra Jonis da han var ung.

«Skravla gikk. Alltid».

Ikke var det som kom ut av munnen hans nødvendigvis sant, heller.

Et atferdsmeldingskort fra den tiden Jonis gikk på Gulset ungdomsskole sier sitt. I firkanten «snakket ikke sant», er det satt et stort kryss med kulepenn som ikke er til å misforstå.

Jonis Josef, atferdskort

Jonis Josef var stort sett snill gutt, men atferdskortet fra ungdomsskolen sier sitt.

Foto: Nils Skumsvoll

Fargerikt

På søndagene blandet lukta av kjøttkaker i brun saus og kålstuing seg gjerne med kruttsterk curry, hvitløk og nybakte empanadas mellom husrekkene.

Det Jonis kaller «bygda», har blant annet fostret en av landets mest profilerte fremmedkrigere, fotballspillere i eliteserien, politikere, musikere og komikere som for eksempel Bård Tufte Johansen. Kjendis-stylist Jan Thomas. Tidligere NRK-profil Jarle Roheim Håkonsen. Barnestjerne Jannicke Abrahamsen. Kristopher Schau.

En opplevelse han husker godt, er da han en dag kom hjem fra barneskolen. På kjøkkenet sto nabodama tett sammen med moren for å lære å lage somalisk mat.

– «Nei, litt mindre salt. Ta mere kylling der. Ikke pepper, bruka chili». Det er sånn man møtes på tvers av kulturer, vet du. Ikke fordi politikere forteller at man skal integreres på den eller den måten, men fordi man møtes naturlig.

Jonis Josef sammen med Anita Moen riktig versjon

På en snarvisitt hjemme på Gulset får Jonis et gledelig gjensyn med Anita Moen, nabodama som lærte å lage somalisk mat av mammaen hans.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

Da alt gikk i grått

Voksenlivet kom brått på for pratmakeren fra Skien.

Han flyttet til Oslo for å begynne på BI etter videregående.

Studentlivet ble ikke som ventet.

Studielån og stipend gikk for det meste til musikkutstyr. Lite gikk til mat.

Samtidig som pengene rant ut av bankkontoen, strømmet inkassoregningene inn gjennom brevsprekken på den vesle studentleiligheten i Nydalen.

– Jeg tenkte at jeg kunne gjøre det bra med økonomistudiene på dagtid, samtidig som jeg skulle lage musikk som tok verden med storm om natta. Stargate, liksom.

Drømmen gikk ikke i oppfyllelse.

Det var da namsmannen kom innom og skiftet lås på døra.

Så sto han der. Bokstavelig talt kastet på gata med bagen full av inkassoregninger og sperret telefonabonnement. Uten penger til mat. Han eide riktignok noen skikkelig dyre høyttalere, men ellers så det ganske grått ut.

Gikk for pengene

Studenten skjønte at han måtte ta grep. Få livet i vater.

Tjene penger. Fort. Det gjør man som regel ikke på lesesalen. I hvert fall ikke med umiddelbar virkning.

Første jobbsøknad gikk til McDonalds. Han fikk avslag på grått papir etter jobbintervjuet. Fastfood-giganten ville ikke ha Jonis med på laget.

Tilfeldigheter gjorde at han kom over en stillingsannonse som junior aksjemegler. Selskapet var ute etter en person med peiling på salg og finansmarked.

Som tidligere telefonselger mente Jonis at han kunne prestere på det første punktet, men kunnskapen om finans måtte han ganske enkelt juge på seg.

Han noterte adressen på en lapp. Tok på seg en altfor stor dress, og fikk hjelp av en kompis til å klippe håret. Frisør hadde han ikke råd til.

Kameratens frisørtalent viste seg å være sterkt overdrevet. Det endte med at alt det krøllete håret måtte skrelles bort.

– Jeg så ut som et karneval da jeg kom dit. En skalla somalier med altfor stor dress. Ser du det for deg, eller?

Han oppsøkte adressen til firmaet, uten noen form for avtale. Og selv om de ikke hadde hørt om den ukjente mannen som plutselig møtte opp på døra, ga sjefen på kontoret han sjansen til å fortelle om seg selv.

– Jeg husker at jeg bare pratet, pratet og pratet. Ordene strømmet ut av munnen min. Sjefen falt nok for evnen min til å overbevise. Det var jo en selger de så etter.

Dagen etter fikk han en telefon. Jonis Josef Afrah Abdulle var blitt børsmekler over natta.

Jonis i dress
Foto: privat

Han gjorde det raskt bra. Leste bøker om finans på fritiden. Tjente plutselig gode penger for første gang i livet. Fulgte med på skjermer med grafer som gikk opp og ned mens han overtalte nye kunder til å bli med på moroa. Dress og slips. Beina på bordet. Dyre middager.

– Det var et mannsdominert miljø. «Vi er gutta». Endelig var jeg liksom Gordon Gekko i Wall Street.

Innerst inne visste Jonis fra Gulset at han egentlig hørte til et annet sted.

Komisk

En kveld dro han på utestedet «Dattera til Hagen» på Grønland med en venninne. Han skulle se standup live for første gang.

– Han fyren på scenen var bare så dårlig. Fleipa om incest og andre grove ting. Men folk lo og klappa likevel. Jeg skjønte der og da at dette her var noe jeg kunne gjøre veldig mye bedre.

Etter forestillingen hadde Jonis bestemt seg for å prøve noe helt nytt.

Han gikk rett bort til arrangøren, og sa hva han mente om showet. I neste setning spurte han om å få lov til å få prøve seg.

Arrangøren ville gjerne la Jonis prøve seg, men da måtte han først gå på kurs.

– Har han jeg nettopp så på scenen gått på kurs? spurte jeg da. Så ble vi enige likevel. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk den sjansen.

Noen uker senere sto han på scenen for aller første gang.

«Prøverøret», i regi av Reis deg komikerklubb på Dattera til Hagen i Oslo, har vært inngangsport for mange standupere i Norge. De hadde plass til en annengenerasjons invandrer med snakketøyet i orden.

Han dro vitser om å være somalier i Norge. Fortalte små historier hentet fra virkeligheten, der han lurte pappa og læreren til å tro at det var Id for å få fri fra skolen. Publikum brølte av latter.

Han fortalte om rar mat. Tøyset med temaer som hudfarge, religion og innvandring. Sivilpoliti, fordommer og språklige misforståelser. Og oppvekst i en drabantby.

– Folk elsket det!

Han vokste opp med Eddy Murphy på tv, men trodde aldri den typen humor ville ha noe for seg i Norge.

Visste Jonis med seg selv at han søkte mot en scene i oppveksten?

– Nei, jeg tror ikke det, altså. Helt ærlig. Jeg husker at jeg synes andre var mye morsommere enn det jeg var. Men så fant jeg vel liksom formen, da?

Børsmeglinga ble raskt lagt på hylla, og siden har alt handlet om å få folk til å le så mye og høyt som mulig.

– Jeg prøver å unngå så mye alvor. Helt seriøst. Jeg synes det er lettere å peke på ting med humor. Alt er ikke negativt i innvandrermiljøer. Bak hudfarge, rare navn og religion, så er det jo bare vanlige kids. Jeg tror det er sunt at vi ler litt av hverandre.

Mye lyd

Pappa Yosuf Abdulle og mamma Fadumo Afrah er stolte av det sønnen har fått til.

De håpet lenge at Jonis skulle bli lege eller ingeniør, men nå ser de at det går an å lykkes på andre måter også.

I dag bor de i en romslig enebolig med hage som familien flyttet til da Jonis gikk på videregående. Temmelig A4.

Jonis Josef sammen med pappa Yosuf Abdulle Afrah

Yosuf Abdulle Afrah ser på gamle bilder med Jonis hjemme på Gulset.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

Pappa har fått uanmeldt besøk av sønnen med et kamerateam fra NRK på slep, men lar seg på ingen måte vippe av pinnen.

Han er vant til at poden er høyt og lavt.

– Jeg stoler på han. Det eneste jeg er opptatt av, er at Jonis får et godt liv. Han vet hva han kan tulle med, og gjør det med kjærlighet. Han har nok litt av humoren sin fra meg, blunker Yosuf Abdulle lurt, mens han kikker bort på sønnen som for øyeblikket intervjues av Dagsrevyen.

Med ny tv-serie følger det med litt ekstra oppmerksomhet.

Faren forsøker å signalisere at sønnen burde ta av seg lua foran kamera, men får ikke viljen sin.

– Har du sett håret mitt eller, pappa?

De fyrer av noen fraser på somali. Så ler de. Far og sønn på hjemmebane.

– Jeg har tenkt mye på hva som hadde skjedd om jeg fikk den jobben på McDonalds. Det er sikkert et flott sted å jobbe, men hadde livet mitt blitt veldig annerledes? Det får jeg aldri vite.

Når lykkens dør lukkes, åpnes en annen.

Slik ble det i hvert fall for den selvutnevnte kongen av Gulset.

Her kan du se kongen av Gulset