Sykepleieren oppfattet ikke eget hjerneslag

Anne-Berthe Fougner var 52 år gammel da hun ble syk. Selv med hennes bakgrunn, ringte hun ikke 113 den natten.

I mars 2013 våknet sykepleieren fra Nøtterøy av en intens smerte i hodet.

På den tiden jobbet hun med akutt syke på Sykehuset i Vestfold og kjente godt til symptomene på hjerneslag.

Kunnskapen om hvor viktig det er å ringe 113 så fort som mulig, var imidlertid fraværende den natten.

Hun var svimmel, kvalm og trøtt. Hun ringte jobben og sa hun hadde fått omgangssyken.

Fougner merket ikke at hun snøvlet.

Hun testet også egen koordinasjon ved å ta hver pekefinger til nesen, men merket ikke at venstre finger aldri traff nesen. I hennes hode var både taleevnen og bevegelsen i armene som normalt.

La seg til å sove

Jobben ble bekymret og ringte henne opp igjen, men hun tok den ikke.

Hun klarte ikke å tenke klart, var ekstremt trøtt og la seg derfor ned i senga for å sove igjen.

Det 55-åringen ikke visste var at hun hadde fått en blodpropp i lillehjernen.

Etter åtte timer våknet hun igjen – da klarere i hodet. Hun ringte 113.

– Det er ille. For hvert minutt som går når du får et hjerneslag, ødelegges hjerneceller. Det handler om å komme raskt til sykehus, sier hun.

– Dette har jeg informert om så mange ganger gjennom mine 30 år som sykepleier, men da det skjedde meg selv, forsvant alt, fortsetter hun.

• Les også: Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag

Symptomene du må være obs på

Hvert år rammes 10 000 personer av slag her i landet. Noen får også flere slag, og ifølge tall fra Helsedirektoratet er det omtrent 12 000 slagepisoder i året.

Ifølge Dødsårsaksregisteret dør 2 623 personer hvert år av hjerneslag. Blant dem som overlever, sitter mange igjen med varige mén.

En blodpropp i en blodåre i hjernen, slik Fougner hadde, utgjør 85 prosent av alle hjerneslagene. Blodproppen fører til at blodsirkulasjonen i et område i hjernen stopper opp.

15 prosent av alle hjerneslag er en hjerneblødning, en lekkasje fra en blodåre i hjernen.

I tillegg er det noe som heter TIA, drypp, som er en mindre blodpropp som fører til en forbigående, nedsatt sirkulasjon i ett område i hjernen. Denne blodproppen løser seg opp av seg selv. Symptomene varer da i opp til én time.

Uansett hva som forårsaker hjerneslaget, er de vanligste symptomene de samme:

• Akutt halvsidig ansiktslammelse
• Akutt lammelse i en arm eller et ben
• Akutte talevansker

– Opplever du noen som har disse symptomene, ring 113 med én gang. Fortell AMK-sentralen om symptomene og når de oppstod, sier nevrolog og seksjonsoverlege på slagenheten ved Sykehuset i Vestfold, Siv Bohne Krogseth.

– Hvis symptomene har oppstått for under fire timer siden, kan man gi blodfortynnende behandling. For hvert minutt som går mister man tusenvis av hjerneceller, fortsetter hun.

• Les også: Håper blodprøve skal avsløre hjerneslag

Hjernen skjønner ikke at den er syk

Krogseth har flere ganger hørt om leger og sykepleiere som ikke selv oppfatter at de er syke, og ble ikke overrasket da hun hørte Fougners historie.

Det er derfor viktig at dem rundt deg også kjenner til symptomene.

– Når hjernen selv blir skadet, klarer den ikke å skjønne at den er syk. Det er det paradoksale – når du virkelig trenger hjelp, greier ikke hjernen selv å forstå at du må ringe etter hjelp, sier Krogseth.

Hjerneslag er alvorlig og mange får problemer i ettertid.

De beste resultatene ser overlegen når pasientene kommer raskt til sykehus og riktig behandling blir gitt innen 90 minutter etter symptomstart.

Noen kan få problemer med å gå etter et hjerneslag, og andre blir avhengige av rullestol. Hjerneslagpasienter kan også få problemer med å snakke og lese.

– Det er alvorlig å få en skade på hjernen. Mange overlever ikke. Blant dem som får de alvorligste hjerneslagene, er dødeligheten på 50 prosent innen et år, sier Krogseth.

I tillegg til å vite hva du skal gjøre ved et hjerneslag, er det også viktig med forebyggende behandling.

– Når befolkningen framover blir eldre, vil antallet hjerneslag trolig øke betydelig om vi ikke samtidig blir bedre på forebygging, sier Øystein Tveite i Helsedirektoratet.

Krogseth sier at en sunn livsstil er med på å forebygge.

– Spis og lev sunt, og ikke røyk. 20 minutters rask gange, minst tre ganger i uken er positivt, sier hun.

• Les også: Rune Bratseth rammet av hjerneslag

Nasjonal kampanje

I likhet med Anne-Berthe Fougner ønsker også myndighetene å nå ut med sitt budskap.

Helsedirektoratet er derfor i gang med en nasjonal informasjonskampanje om hjerneslag. Målet er å få flest mulig til å kunne symptomene med huskeregelen prate, smile, løfte.

– Hvis du plutselig får problemer med en av de tre skal du ringe 113. Ikke legevakten, ikke datteren din – bare 113, sier Tveite.

Seksjonsoverlegen i Tønsberg forteller at de ser en effekt av slike kampanjer.

– Folk blir litt mer bevisst i en periode, men så daler det igjen. Vi må derfor ut med informasjon kontinuerlig.

En lang vei tilbake

For Anne-Berthe Fougner har veien tilbake til et normalt liv vært lang. Og fortsatt merker hun følgene av hjerneslaget for over tre år siden.

– Jeg husker jeg tenkte at jeg skulle være tilbake på jobb innen 14 dager, men det tar tid å komme tilbake til normalen, sier hun.

Snaue tre måneder etter at ambulansen kjørte henne i all hast til sykehuset i 2013, ble hun overført til Kysthospitalet. Der ble hun diagnostisert med fatigue – en følelse av å være unormalt trøtt.

Fougner sov og sov, selv om hun aller helst ville trene og raskt komme tilbake til livet sitt.

Hun slet også med konsentrasjonen, og flere siders brev fra Nav og forsikringsselskaper etter sykehusinnleggelsen, var umulige å lese. Hun klarte heller ikke å følge med på lengre nyhetssendinger eller debatter på tv.

Problemene med venstre arm fortsatte, og hun merket at det var vanskelig å bære ting. Men alt dette er nå på bedringens vei.

– Det var først nå i sommer at jeg begynte å lese lange brev, forteller hun.

Følte seg dum

Sykepleieren er ikke tilbake i den gamle jobben sin på sykehuset. Hun jobber i stedet en redusert stilling på en poliklinikk, hvor tempoet er noe lavere.

55-åringen har brukt mye tid på å trene opp både hukommelsen, konsentrasjonen og armen sin.

– Det var vanskelig i starten, men kom seg etter hvert, forteller hun.

Fougner opplevde talevansker og snudde ofte om på setningene. Hun slet med å få frem det hun ville.

– I starten var det ubehagelig og jeg følte meg dum. Hodet mitt føltes som bomull. Jeg mistet ting i gulvet, og venstre arm fungerte ikke bra. Jeg sliter fortsatt med å skrive på en datamaskin med venstre hånd.

Hun kunne glemme dagligdagse ting, og hang opp gule lapper rundt omkring i huset, som blant annet minnet henne på å ta med seg veska si når hun skulle ut.

Nå er hun bedre, og kan stadig ta vekk flere og flere gule lapper.

– Nå husker jeg det selv, smiler hun.