– Sam-naving gjør livet verdt å leve

Det er en helt vanlig onsdag formiddag på Østerøya i Sandefjord. Helge Siljan (43) og Merete Jørstad (48) går tur med hunden Diddi, langs stranden i Trubervika. De to vennene går ofte tur sammen her.

– Naving har vært et begrep som har blitt brukt mye, men vi har funnet ut av vi driver med sam-naving, sier Helge.

• «Naver» seg til skolefri

Begge får pengene sine fra NAV. En kraftig kreftbehandling og uhelbredelig hjernesvulst har gjort at Helge ikke lenger er i jobb. Merete har vært utbrent i fem år. Turene ut hit har de tatt i snart et år.

– Sam-navingen begynte i fjor sommer, da Helge var frisk nok til å gå litt flere turer, forteller Merete.

Ekspert: – Klokt

Direktør Svein Kostveit ved Rehabiliteringssenteret AiR jobber for å få sykemeldte tilbake i jobb.

Han viser til at det har vært mye forskning på hvilke helsemessige gevinster folk får ved å være i jobb.

En fersk undersøkelse viser at det er viktig for folks helse å bli værende i arbeidslivet, og at ni av ti nordmenn mener det er helsefremmende å være i jobb.

Det er nettopp samholdet på arbeidsplassen, som gjør at det er viktig for folk å bli i arbeidslivet.

– Når man ikke lenger ikke kan være i jobb, høres det ut som en klok strategi å lage alternative sosiale fellesskap. Arbeid gir en mening i tilværelsen. Det gir en identitet og sosiale stimuli som er helt basale behov.

Fra Dubai til Rikshospitalet

Sommeren 2014 ble Helge akutt syk med kreft i hjernen. Utpå høsten fikk han den endelige diagnosen glioblastom, uhelbredelig hjernesvulst.

– For to år siden fikk jeg beskjed om at jeg neppe kom til å leve mer enn to-tre år. Det var et ordentlig stort sjokk for meg og alle rundt.

At han skulle dø relativt raskt var en vanskelig melding å få. At han ikke skulle tilbake til arbeidslivet, det var nesten utenkelig. De siste årene hadde han bodd og jobbet i Dubai sammen med kona Mona, og de to døtrene Nora (12) og Malin (10).

– Det var vanskelig å akseptere at jeg ikke kunne jobbe mer. Det gikk nesten et år før jeg innså at det ikke gikk å jobbe, sier Helge.

• – Fantastisk å bli ein del av samfunnet igjen

De fine øyeblikkene

Fra stranda i Trubervika går de inn i den hvitveiskledte skogen og videre mot Strandvika.

Begge synes det gjør godt for hodet og kroppen å gå på tur. For Helge var det vanskelig å takle at han ble ufør, samtidig som det ga økonomisk trygghet å være sikret en inntekt.

– Merete stilte det retoriske spørsmålet: Helge, hvis du har to år igjen å leve, skal du da bruke den tiden på å stresse til en jobb i Dubai? Da ga svaret seg selv, sier Helge.

– Vi må slutte å løpe etter lykken

Meretes arbeidssituasjon er uavklart. Hun tar en dag av gangen, og forsøker å være til stede for barna Tiril (13) og Tarjei (10).

– Det fineste jeg har er de korte øyeblikkene. De små minuttene, å se ungene streve med ting, er lykkelige eller har det litt vondt. Uansett er det disse små øyeblikkene med dem som er viktig i livet mitt akkurat nå.

Merete prøver også å ta vare på forholdet til ektemannen, Kai.

– Når denne, kanskje litt slitne, mannen kommer hjem, så er det viktig å ha gode øyeblikk med ham og det å ha gode samtaler.

Merete forteller at de ikke trenger å dra noe sted for å finne det ultimate stedet og treffes på. Det kan like gjerne skje hjemme i rekkehuset i Sandefjord.

– Man må slutte å løpe etter lykken, tenker jeg. De fineste tingene er her og nå, hvis vi bare tar oss tid. Vi trenger ikke løpe etter det. Det er her akkurat nå, sier Merete.

Den gode kaffepraten

Det de savner mest fra jobben, er kollegene og vennskapet med dem. Direktør Svein Kostveit ved Rehabiliteringssenteret AiR sier at det å være i jobb gir livet mening.

– Når vi ikke kommer i jobb på lengre tid blir den psykiske helsa dårligere for de fleste, uansett hva som er grunnen til at de er borte fra jobb. Denne type sam-naving kan antagelig tilfredsstille noen av disse helt grunnleggende behovene.

Disse grunnleggende behovene har Merete og Helge funnet en måte å få dekket.

– Når vi er ferdig med frokost og morgenstell stikker vi gjerne innom hverandre. Vi går rett inn og forsyner oss selv med kaffe, forteller Helge.

Så mens andre henger ved kaffemaskinen på jobb og utveksler små historie, gjør Helge og Merete ofte det samme.

– Hva dekker det opp i forhold til det å ikke gå på jobb?

– Det er klart det har mye å si. Det blir jo rett og slett voksenkontakt, sier Merete, og Helge legger til:

– Det blir jo litt som jobb. Alle som drar på jobb har et sosialt liv der. Man trenger å møte folk i løpet av dagen.

Det er ikke alle dager de to møtes. Begge har vekslende dagsform, og har felles forståelse for at avtaler kan brytes på kort varsel.

– Når en er utbrent så er dagene veldig forskjellige. Noen dager går det ikke an å gå ut, og så er det dager hvor det er kjempedeilig å komme seg ut. Og så er det dager hvor det er veldig fint å kunne sam-nave med noen, det å være motivert til å komme seg ut fordi du har en god venn å gå sammen med, sier Merete.

Viktig å høre til

Uanmeldte morgentreff, gåturer i naturen eller skiturer, alt dette er sam-naving. Dette mener de at flere kan ha nytte av.

– Dette er selve meningen med livet. Vi er laget som flokkdyr, og det er viktig for alle mennesker å høre til et sted. I hvert fall er det sånn for meg, sier Helge.

Ut fra skogen går de videre til Strandvika. Helge, som opprinnelig er fra Langesund i Telemark, føler seg hjemme her ved de hvite svabergene. Mens de spiser nisten sin går samtalen både om livet og døden. Å få kreft har gitt Helge et nytt perspektiv på hva som er viktig.

– Når man får en så dramatisk beskjed, så blir man nødt til å tenke gjennom hva som er viktig i livet, sier Helge.

Og hva som er viktig har han funnet ut, blant annet ved å sam-nave med Merete.

– Å filosofere sammen med Merete har vært nyttig for meg. Det har gjort at jeg har blitt roligere og klart å forsone meg bedre med situasjonen.

Nå vet Helge hva det er viktig å bruke krefter på.

– Det aller viktigste er å ha tid sammen med familien og nære venner.