Fastleger slutter fordi de har for mye å gjøre – El-Safadi går mot strømmen

De siste fem til ti årene har det vært en voldsom økning i oppgavene til fastlegene, ifølge Allmennlegeforeningen.

Det har også Badboni El-Safadi merket.

Han valgte likevel å vende tilbake til yrket som fastlege etter flere år som sykehuslege.

– Det er ikke tvil om at arbeidsmengden har økt betydelig over tid. Flere og flere av oppgavene som andre gjorde tidligere har blitt overført til fastlegene, sier El-Safadi.

Tid til et liv utenom jobben

Nå har han overtatt en legehjemmel med ansvar for 1000 pasienter i Horten kommune.

En viktig grunn, er at kommunen har lagt litt bedre til rette for fastlegene, forteller El-Safadi.

– Horten kommune har inngått avtaler som er litt mer ålreite for fastlegene som kommer.

Fastlegene kan leie en legehjemmel av kommunen, i stedet for å bruke mye penger på å kjøpe seg inn.

Det er mer fleksible ordninger for å tilpasse arbeidsmengden noe, påpeker han.

El-Safadi tror grep som dette vil få flere til å gjøre som ham.

– Det handler om å gjøre det litt mer spisbart. At man kan jobbe som fastlege, men også ha et liv ved siden av.

Å slippe vakter på legevakt kveld og natt er ett eksempel på hva som kan lette byrden, mener han.

– Det tærer på en ganske sliten fastlege å gjøre de tingene i tillegg, sier El-Safadi.

Det var Gjengangeren som først omtalte saken.

– Fungerer som reisebyrå

Selv om fastlegene gradvis har kuttet i pasientlistene sine, jobber de likevel mer, forteller leder av Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

Han viser til at arbeidstiden i snitt har økt med sju timer i uka, til 56 timer, ifølge en arbeidsundersøkelse for noen år siden.

Ikke alle oppgavene krever fastlegers kompetanse for å få utført, mener Klev.

Fraværsattester til elever på videregående er noe andre enn leger bør kunne overta, påpeker han.

Endringer i pasientreiser er et annet eksempel.

– Legekontorene fungerer som reisebyrå og må bestille reiser til pasienter som har rett til det, i stedet for å dokumentere behovet for reise, forteller han.

Ser på hva fastlegene kan slippe

Helse- og omsorgsdepartementet ser nå på hvilke av fastlegenes arbeidsoppgaver som kan fjernes eller overtas av andre.

Det gjelder blant annet ulike typer attester og administrative oppgaver.

– Jeg er enig med fastlegene at arbeidsbelastningen må ned, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Departementet er i dialog med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette.

Men det er for tidlig å tidfeste når dette vil være klart, kommenterer Bjørkolt.

Vikarlege jobbet døgnet rundt – flere kommuner har sendt bekymringsmelding

Andre helseyrkesgrupper kan overta

Dekan ved Oslo Met, fakultet for helsevitenskap, Gro Jamtvedt, mener det er nødvendig at annet helsepersonell avlaster fastlegene med noen oppgaver.

– Helsepersonellkommisjonen er ganske tydelig på at vi kommer til å bli færre ansatte per innbygger. Da må vi utnytte helsepersonellet vi har i dag på nye måter, sier hun.

Sammensatte problemer bør fastlegene følge opp, men mer rutinemessige oppgaver kan andre yrkesgrupper gjøre, mener Jamtvedt.

Eksempler på dette er å følge opp pasienter med kroniske sykdommer, som diabetes, kols, og personer med demens.