Hopp til innhold

Fastleger slutter fordi de har for mye å gjøre – El-Safadi går mot strømmen

Etter flere år som sykehuslege valgte Badboni El-Safadi å gå tilbake til jobben som fastlege. Med noen grep tror han flere ville gjort det samme.

Badboni El-Safadi vendte tilbake til jobben som fastlege etter flere år som sykehuslege.

VENDTE TILBAKE: Litt mer fleksible ordninger i Horten kommune var en viktig grunn til at Badboni El-Safadi vendte tilbake til jobben som fastlege.

Foto: TRUDE LARSSEN

De siste fem til ti årene har det vært en voldsom økning i oppgavene til fastlegene, ifølge Allmennlegeforeningen.

Det har også Badboni El-Safadi merket.

Han valgte likevel å vende tilbake til yrket som fastlege etter flere år som sykehuslege.

– Det er ikke tvil om at arbeidsmengden har økt betydelig over tid. Flere og flere av oppgavene som andre gjorde tidligere har blitt overført til fastlegene, sier El-Safadi.

Tid til et liv utenom jobben

Nå har han overtatt en legehjemmel med ansvar for 1000 pasienter i Horten kommune.

En viktig grunn, er at kommunen har lagt litt bedre til rette for fastlegene, forteller El-Safadi.

– Horten kommune har inngått avtaler som er litt mer ålreite for fastlegene som kommer.

Badboni El-Safadi vendte tilbake til jobben som fastlege etter mange år som sykehuslege

Badboni El-Safadi bor i Moss, men er ny fastlege i Horten med 1000 pasienter på sin liste.

Foto: PRIVAT

Fastlegene kan leie en legehjemmel av kommunen, i stedet for å bruke mye penger på å kjøpe seg inn.

Det er mer fleksible ordninger for å tilpasse arbeidsmengden noe, påpeker han.

El-Safadi tror grep som dette vil få flere til å gjøre som ham.

– Det handler om å gjøre det litt mer spisbart. At man kan jobbe som fastlege, men også ha et liv ved siden av.

Å slippe vakter på legevakt kveld og natt er ett eksempel på hva som kan lette byrden, mener han.

– Det tærer på en ganske sliten fastlege å gjøre de tingene i tillegg, sier El-Safadi.

Det var Gjengangeren som først omtalte saken.

– Fungerer som reisebyrå

Selv om fastlegene gradvis har kuttet i pasientlistene sine, jobber de likevel mer, forteller leder av Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

Han viser til at arbeidstiden i snitt har økt med sju timer i uka, til 56 timer, ifølge en arbeidsundersøkelse for noen år siden.

Leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev

– Samhandlingsreformen har ført til at hver enkelt pasient på fastlegens liste har blitt mer arbeidskrevende, sier leder i Allmennlegeforeningen, Nils Petter Klev.

Foto: Allmennlegeforening

Ikke alle oppgavene krever fastlegers kompetanse for å få utført, mener Klev.

Fraværsattester til elever på videregående er noe andre enn leger bør kunne overta, påpeker han.

Endringer i pasientreiser er et annet eksempel.

– Legekontorene fungerer som reisebyrå og må bestille reiser til pasienter som har rett til det, i stedet for å dokumentere behovet for reise, forteller han.

Les også Leger jobber «døgnet rundt»: – Helt normalt

Ella Roksund Carlsson gjør seg klar til å ta imot en ny pasient på legekontoret i Siljan.

Ser på hva fastlegene kan slippe

Helse- og omsorgsdepartementet ser nå på hvilke av fastlegenes arbeidsoppgaver som kan fjernes eller overtas av andre.

Det gjelder blant annet ulike typer attester og administrative oppgaver.

– Jeg er enig med fastlegene at arbeidsbelastningen må ned, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Departementet er i dialog med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette.

Men det er for tidlig å tidfeste når dette vil være klart, kommenterer Bjørkolt.

Vikarlege jobbet døgnet rundt – flere kommuner har sendt bekymringsmelding

Andre helseyrkesgrupper kan overta

Dekan ved Oslo Met, fakultet for helsevitenskap, Gro Jamtvedt, mener det er nødvendig at annet helsepersonell avlaster fastlegene med noen oppgaver.

– Helsepersonellkommisjonen er ganske tydelig på at vi kommer til å bli færre ansatte per innbygger. Da må vi utnytte helsepersonellet vi har i dag på nye måter, sier hun.

Sammensatte problemer bør fastlegene følge opp, men mer rutinemessige oppgaver kan andre yrkesgrupper gjøre, mener Jamtvedt.

Flere helseyrkesgrupper har god kompetanse som kan avlaste fastleger, slik at de kan bruke tida si på det de må, sier Gro Jamtvedt, dekan ved OsloMet, fakultet for helsevitenskap.

Flere helseyrkesgrupper har god kompetanse som kan avlaste fastleger, slik at de kan bruke tida si på det de må, sier Gro Jamtvedt, dekan ved Oslo Met, fakultet for helsevitenskap.

Foto: OSLOMET

Eksempler på dette er å følge opp pasienter med kroniske sykdommer, som diabetes, kols, og personer med demens.